HOLDEN - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
HOLDEN
Australias definitivt største suksess innen bilproduksjon startet samlebåndene i 1948, men både navnet og emblemet går mye lenger tilbake i historien. For navnets del faktisk helt til 1856, da sadelmakeriet James Alexander Holden & Sons ble grunnlagt i Adelaide. Først i 1913 beveget firmaet seg i retning kjøretøyer, da de begynte å bygge sidevogner for motorsykler, og året etter sto det første bilkarosseriet ferdig.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif
Interessen for Holdens produkter var stor. I 1917 fikk de en stor nok bestilling på karosserier til at firmaet våget å begi seg inn på serieproduksjon, så året etter var Holden & Frost Motor Body Builders (HMBB) en realitet. I 1924 ble et helt nytt anlegg åpnet i Woodville. Spesialiteten derfra var karosserier til GM-produkter, også lukkede. Det varte ikke lenge før anlegget var det største i sitt slag utenfor USA og Europa.

Med GM og en løve på laget
General Motors Australia (GMA) ble dannet i 1926, og fem år senere slått sammen med HMBB til General Motors – Holden’s.

Som sin bedriftslogo hadde HMBB i 1928 tatt utgangspunkt i medaljongen som ble benyttet som symbol for Wembley-utstillingen i London: En løve som rullet en stein foran seg. I følge en egyptisk fabel skulle hjulet ha blitt oppfunnet av en mann som bivånet en slik scene. Den originale medaljongen var utformet av en australsk skulptør, George Rayner Hoff. Motivet ble videreført av General Motors – Holden’s i et ovalt skilt med skruehull på hver side.

Den stadig voksende bedriften skiftet påny hovedkvarter i 1936, denne gang til Fishermens Bend ved Melbourne. Samme år ble logoen oppdatert som en sirkel, der løven lå inni med en slags vinge med bokstavene GMH stående vertikalt over seg. Med 2.verdenskrig kom også produksjon av motorer til biler, båter og fly inn i bildet, og i 1945 ga Holden et positivt svar da den australske regjering oppfordret australske motorfabrikanter til å utvikle en australsk bil.

GM ble sure
I hovedkvarteret til General Motors i Detroit var ikke dette tiltaket populært i det hele tatt. De likte slett ikke at sjefen for Australias GM-filial, Laurence Hartnett, hadde fattet så store vedtak med landets statsminister Ben Chifley uten å spørre Onkel Sam om lov først. Detroit nektet helt enkelt å støtte det australske prosjektet økonomisk.

Men i Fishermens Bend visste de hva de gjorde, også markedsføringsmessig. De utlyste en offentlig navnekonkurranse på den nye folkebilen, som hadde prosjektnummer 320. Navnet skulle låte australsk. Forslagene som kom inn var mer eller mindre vellykkede, som Canbra (Canberra),Melwood (Melbourne/Woodville), Emu, Melba, Woorama og Wirraway. Holden ble valgt både fordi det var navnet på GM Australias karosserileverandør og fordi navnet gjenspeilet australsk tradisjon, håndverk, stolthet og identitet.

Den første bilen
29.november 1948 blåste et 10-manns messingorkester fanfare, et sølvfarget forheng ble trukket fra, og statsminister Chifley kunne presentere den første elfenbensfargede Holden 48/215 for et applauderende publikum. Det var en for sin tid pen, men alminnelig 4-dørs 6-seters bil, basert på en førkrigs amerikansk GM-prototype, visuelt en slags krysning av Chevrolet og Vauxhall. Motoren var en toppventilert 2,2 liters sekser på 60 hk. Lastekapasiteten var formidabel og bensinforbruket lavt. Det betydde at bilen også dugde i billøp med bare føreren om bord.

På folkemunne ble modellen bare kalt FX for enkelhetens skyld, hjemmemarkedet tok den i mot med åpne armer, også i en pickup-versjon kalt UTE – et navn som Holden fortsatt benytter på sine pickups.

Med egen bilproduksjon fra bunnen av lanserte Holden også en ny versjon av emblemet sitt: To høyreiste vinger med den tradisjonelle løven liggende omtrent som en flatklemt skinnfell i bunnen. I mai 1953 rullet Holden FX nr. 100.000 av samlebåndet. Året derpå kom den oppdaterte FJ med endret front og hekk, og eksport ble iverksatt til New Zealand. I 1956 hadde Holden fått en kvart million biler på samvittigheten siden starten.

Stø kurs
1956 ble tredje generasjon Holden introdusert, type FE, med større akselavstand og 70 hk motor, som dessverre var mindre økonomisk enn før. Bilen kunne også fåes som stasjonsvogn, og de nye linjene hadde islett av både Vauxhall og Nash Rambler. I 1957 åpnet Holden sin egen prøvebane og året etter kom nok en ny modell, FC. Bil nr. 500.000 ble levert.

Merkelig nok introduserte Holden sin første modell med halefinner og panoramafrontrute (E-serien) i 1960, året da slike detaljer gikk av moten i USA og Europa. Karosseriet ble snart lavere og mer tidsriktig amerikanisert, motoren vokste, automatgear og toppmodellen Premier ble innført. I 1962 sto Holden nr. 1 million ferdig, og mot midten av 60-tallet kom den større H-serien med motorer opptil 3 liter og 145 hk. På den annen side kom den mindre Opel Kadett/ Vauxhall Viva-baserte Torana på programmet i 1967. Den kunne også fåes i hottet Brabham-versjon

Fra amerikansk via europeisk til japansk vridning
I 1968 ble Holdens tradisjonelle sekser supplert med V8ere fra Chevrolet. På eksport måtte da også de største Holden-modellene bære Chevrolet-logoen. Samtidig kom små offroadere basert på Torana på programmet. Vauxhalls og Opels motorer ble innført i de mindre modellene. Og da GM lanserte sin ”verdensbil” Isuzu Gemini i 1974 gikk Holden i gang med å bygge den også. Selv da Holdens løve-med-stein-logo i 1972 gjenoppsto i form av en frittstående silhuett oppå en horisontal bunnlinje, var det ikke vanskelig å trekke parallell til den samtidige utformingen av Vauxhalls emblem.

Energikrisen i 1970-årene førte til at Holdens største modeller i 1978 ble krympet til GMs andre ”verdensbil”, Holden Commodore VB, som var utviklet sammen med Opel. Den første forhjulsdrevne modellen, Camira, kom i 1981 og var enda et verdensbil-design, identisk med bl.a. Opel Ascona, Vauxhall Cavalier og den amerikanske J-serien). Holdens første Astra-design fra 1984 var en Nissan med Holdens eget skall og egen motor, mens Barina som kom året etter var lite annet enn en Suzuki Swift og deretter fulgte flere Isuzuer og Suzukier med Holdens modellbetegnelser. Et joint venture med Toyota ble opprettet i 1988.

Sterkere GM-profil
1990 ble feiret med at Holden nådde 5 millioner biler, nå gjaldt det også Toyotaer med Holdens betegnelser. Logoen deres ble oppgradert til dagens utgave i 1994, der løven og steinen befinner seg i en sirkel med navnet Holden under. Samarbeidet med Toyota opphørte i 1997 i og med at Holden satset stadig sterkere på Opel-modeller når det gjaldt personbiler. Den hvasseste Holden av i dag er en Commodore med 5,7 liters Corvette-motor, mens den mest populære 4WDen er en Chevrolet Suburban med løve og stein i grillen.

Holden har siden begynnelsen av 90-årene lagt mye ressurser i kollisjonssikkerhet og lavutslipp. Modellutvalget er i dag bredt og variert, og GM-tilknytningen synes langt sterkere enn ved oppstarten i 1948…

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: