JORDAN

Eddie Jordan Racing
I 1980 la Eddie hjelmen på hylla og startet i stedet sitt eget team under navnet ”Eddie Jordan Racing”. I sin nye rolle kunne han dyrke sine talenter som superselger og relasjonsbygger og spille på sin sjarm for å knytte til seg sponsorer samtidig som han dyrket sin store lidenskap, motorsport.

Gjennom 80-årene gikk Eddie Jordan Racing gradene gjennom de forskjellige formel-klassene, noe som blant annet innebar det britiske F3-mesterskapet. I 1985 kjørte norske Harald Huysman en sesong for Eddie Jordan i dette mesterskapet, og når vi ber Harald karakterisere sin tidligere teamsjef kommer han raskt inn på Eddie Jordans kremmertalent.

”Det sies at han gladelig selger sin egen mor om summen er riktig, og det tror jeg nesten er sant, sier Harald. ”Da Eddie jobbet som bankmann drev han som bilselger på si. Kunder som ønsket å låne penger for å kjøpe bil, ble nektet lån til det prospektet de hadde sett seg ut. I stedet kunne Jordan anbefale et annet, svært godt kjøp, uten så mye som å antyde at han hadde interesser i det nye objektet.

I 1987 vant den senere F1-føreren, Johnny Herbert det britiske F3-mesterskapet for Eddie Jordan Racing. I 1989 var en ny, kommende F1-personlighet på plass i teamet, Jean Alesi. Han vant det internasjonale Formel 3000-mesterskapet.

Store ambisjoner
Men Eddie Jordan hadde større ambisjoner enn å drive et middels racingteam på de britiske øyer. Så etter 10 år i de mindre klassene tok han i 1991 steget opp til Formel 1, byttet teamnavn til Jordan Grand Prix og etablerte sin nye base like ved Silverstone.

I debutsesongen satset Jordan på motorer fra Ford og hele 5 forskjellige førere var innom teamet, deriblant en temmelig ukjent tysker ved navn Michael Schumacher. Han debuterte for Jordan på belgiske Spa før han runden etter ble snappet opp av Benetton. Allerede i sin første sesong sanket Jordan Grand Prix 13 VM-poeng, noe som holdt til en 5. plass i konstruktør-VM. Jordans forretningstalent ble understreket ved at han fikk med seg to av verdens mest anerkjente merkenavn, 7UP og Fujifilm, som hovedsponsorer.

Dyrekjøpt erfaring
Men Eddie fant ut at det kostet å hevde seg i Formel 1, og da status ble gjort opp for første sesong viste det seg at utgiftene var nærmest dobbelt så høye som inntektene. I 1992-sesongen byttet Jordan motorleverandør etter det som fortonet seg som et forlokkende tilbud fra Yamaha. Men det skulle bli skjebnesvangert for teamet som endte sesongen med 1 poeng og delt sisteplass i mesterskapet. Det ene poenget ble kapret av Stefano Modena i sesongens aller siste løp, i Adelaide i Australia. Ny hovedsponsor var også på plass i form av det sør-afrikanske oljeselskapet Sasol.

Yamaha-motorene var for svake og svært upålitelige, så for 1993-sesongen ble nye hester levert i form av Hart V10-motorer. Hele 6 forskjellige førere delte på de to bilene, og selv om Eddie Jordan hardnakket hevder at han hele tiden har vært på jakt etter nye talenter, er nok sannheten en annen. Trolig betydde størrelsen på sponsormidler fra de ulike førerne mer enn talentet i disse tidlige årene for Jordan Grand Prix.

Uansett dukket to talenter som skulle få en lang karriere i sirkuset opp denne sesongen, brasilianske Rubens Barrichello og irske Eddie Irvine. Teamet endte sesongen på delt 10. plass, men det skulle gå vesentlig bedre påfølgende år da de beholdt sine Hart-motorer, tok sin første pallplassering (3. plass for Barrichello i Asia GP) og klatret til 5. plass i mesterskapet.

Peugeot og tobakk
Etter 2 år med Hart-motorer klarte Jordan i 1995 å overtale Peugeot til å levere ham fabrikksmotorer. Barrichello og Irvine kjørte sin 3. sesong for teamet og klarte for første gang i Jordans historie å oppnå en dobbel pallplassering da de endte på henholdsvis 2. (Barrichello) og 3. plass i Canada. I konstruktør-VM endte de på 6. plass.

Et nytt gjennombrudd kom i form av en sponsoravtale med sigarettmerket Benson & Hedges i 1996, og bilene ble lakkert som gullfargede sigarettpakker. Avtalen satte teamet i stand til å foreta nye investeringer, blant annet i ny vindtunnel. Eddie Irvine forlot Jordan til fordel for Ferrari, men Barrichello fortsatte sammen med den rutinerte briten, Martin Brundle. 5. plassen i konstruktør-VM ble erobret gjennom jevne plasseringer blant de 6 beste gjennom sesongen.

Påfølgende år var det Barrichellos tur til å forlate teamet for å søke lykken i det nystartede Stewart Grand Prix, i dag Jaguar. Samtidig valgte Brundle å oppgi sin aktive karriere i F1. To unge, lovende førere ble engasjert, tyske Ralf Schumacher og italienske Giancarlo Fisichella. På den måten startet begge Schumacher-brødrene sin F1-karriere hos Jordan. Bilenes gullfarge viste seg vanskelig med hensyn til TV-eksponering og ble erstattet med den klare gulfargen som teamet fortsatt benytter. Igjen endte Jordan på 5. plass i konstruktør-VM etter tre pallplasseringer.

Honda-tilnærmelse
Peugeot trappet etter hvert ned sin innsats i Formel 1, og Jordan vendte nesen mot Japan og det delvis Honda-eide selskapet Mugen. Fisichella ble skiftet ut med verdensmesteren fra 1996, Damon Hill. Teamet slet med en vanskelig bil i første del av sesongen, men etter at den tekniske ledelsen ble skiftet ut begynte resultatene å melde seg.

Så, på en regntung dag på belgiske Spa høsten 1998, kom endelig den første seieren i regi av Damon Hill. Enda bedre smakte den ved at teamets andre fører, Ralf Schumacher, sikret seg andreplass i løpet. Med disse 16 viktige poengene klarte teamet å sikre seg 4. plass i konstruktør-VM, en ny milepæl for det unge teamet.

Toppåret
Men toppen var enda ikke nådd for Jordan. Nok en rutinert fører ble engasjert sammen med Damon Hill i 1998, tyske Heinz-Harald Frentzen. Han sikret teamet to nye seire, i Frankrike og Italia, og var lenge med i kampen om årets VM-tittel med Mika Häkkinen og Eddie Irvine. Frentzen endte på 3. plass i mesterskapet og det samme gjorde teamet i konstruktør-VM etter å ha skjøvet Williams ned til 4. plass. Damon Hill var sjanseløs mot sin tyske kollega, og valgte å oppgi sin karriere etter 98-sesongen.

Etter motgang kommer medgang, heter det i ordtaket. Men i Jordans tilfelle skjedde det stikk motsatte, og 2000-sesongen ble en gedigen nedtur. De endte på 6. plass i konstruktør-VM etter at Frentzen som beste resultat oppnådde to 3. plasser. Ny fører på teamet var italienske Jarno Trulli.

Skuffelsen fortsatte i 2001-sesongen, selv om teamet nå hadde sikret seg full fabrikkstøtte fra Honda. På sponsorsiden ble en langsiktig avtale inngått med Deutsche Post, en avtale som var nær ved å gå i vasken da tyske Heinz-Harald Frentzen fikk sparken uken før Tyskland Grand Prix grunnet manglende resultatoppnåelse gjennom hele sesongen. Testfører Ricardo Zonta fikk prøve seg, men sesongens fem siste løp ble kjørt av veteranen Jean Alesi. Status ble 5. plass i konstruktør-VM, bak Sauber men foran Honda-konkurrent BAR.

Logo og innslag fra faunaen
Jordans logo er navnet skrevet i kursiv skrift med fete typer og en litt spesiell J. Men selv om logoen kan virke ordinær, har teamet preget nesene på sine biler med friske figurer av slanger, haier og insekter. Disse er for øvrig borte på årets modell.

Eddie Jordan har vist sin kreativitet når forbud mot tobakksreklame har fratatt ham muligheten for å eksponere Benson & Hedges. Hobbytrommisen har da eksponert navnene på sine band med klingende titler som ”Buzzin Hornets og ”Bitten Heroes”. Og når bilene passerer TV-kameraene i 300 km/t er det jo ikke alltid like lett å oppfatte budskapet!

I 2002-sesongen hadde Jordan Grand Prix på ny byttet sin førerstall. Giancarlo Fisichella var tilbake sammen med den japanske debutanten, Takuma Sato. Sesongen ble en ny skuffelse, og bedre ble det ikke da Honda sa takk for seg som motorleverandør for å konsentrere seg fullt og helt om BAR.

Men Eddie Jordan fikk Ford Europa til å sponse seg med Cosworth-motorer, en avtale som fortsetter inn i 2004. Nok en seier ble lagt til merittlista da Giancarlo Fisichella passerte mållinjen først i et regntungt, avbrutt Brasil GP. Andrefører i 2003 var debutanten Ralph Firman med en pengesterk pappa i ryggen.

Jordan startet sin F1-karriere som et team for pay-drivers, og slik er igjen situasjonen i 2004. Nick Heidfeld og Giorgio Pantano er årets førere, begge takket være at de har solide sponsorer i ryggen.