Kongelige biler

Siden dette er siste artikkel, får vi snakke litt om de kongelige og bilene deres.

Publisert Sist oppdatert

Spanias kong Alfonso XIII satte også spor etter seg. Han var en ivrig bruker av Hispano-Suiza biler og kom selv med mange forslag til forbedringer. Så da konstruktør Marc Birkig konstruerte en ny, revolusjonær, lett sportsvogn ble den oppkalt etter kongen. Alfonso-Hispanoen (bildet) er en av de mest betydningsfulle bilene fra rundt 1910 og vant også det store Coupe de l’Auto-løpet det året.

Vi kan kanskje ta med her hjemme at kong Haakon ikke fikk sine biler før etter første verdenskrig. Og underlig nok, den dag i dag er det fremdeles et mysterium om han kjøpte en eller to Minervaer i den første runden. At det ble bygget to karosserier hos O. Sørensen i Møllergata, er ikke indikasjon på noe som helst, karosseriene ble lett byttet om den gangen.

Men historien om føreropplæringen hans er verd å ta med. Den ble foretatt av importørens unge franske mekaniker/sjåfør Henri Costa (som ble en betydelig faktor i Norsk Citroëns historie, men som ligger forholds ubeblomstret og glemt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo). Han fortalte at da såførelev-kongen foretok seg noe mindre glupt, glapp det ut av Costa ”No var do dom”. Men så ble han klar over etiketteblemma og skyndte seg å tilføye ”jai mene dom sjåfør ikke dom konge”.

Bugatti Royale dukket opp midt under depresjonen, men navnet antydet jo at Ettore ikke regnet med at det ville påvirke Europas kronede hoder som han var sikker på ville strømme til for å kjøpe vidunderet. Det var nemlig ikke en eneste Royale som kjøpte en Royale, selv om både Carol av Romania og den tidligere nevnte Alfonso av Spania var nevnt i forbindelse med modellen flere ganger.

Edward den VII var den første engelske konge som lærte å kjøre, men det viste seg senere at han foretrakk alltid å bli kjørt. Han kjøpte en stor Renault i 1906 og en enda større Mercedes i 1908 – det var enda ikke aktuelt med engelske biler i kongehuset. Han kone, dronning Alexandra, kjøpte imidlertid en liten amerikansk elektrisk bil allerede i 1902, som hun brukte når hun kjørte omkring på Sandringham. Hun beholdt også Renaulten med det nydelige landaulette-karosseriet helt til hun døde i 1925.

Edwards barnebarn, Edward VIII, var derimot en ivrig bilist. Mens han fremdeles regjerte, viste han nok et eksempel på at han var svært glad i det amerikanske. Han kjøpte den bilen som etterpå ble ganske berømt som ”The Black Buick med registreringsnummer CUL 421.

Det har for øvrig også vært to bilmerker kalt King. Det som varte lengst, fra 1910 til 1924 ble åpenbart importert til Norge, men av hvem? I 20-årene fantes det en 40 stykker av dem i landet, blant annet noen som var drosjer i Oslo. Derimot vet jeg veldig godt hvem som importerte King tennplugger i 1918. Det var Georg Jensen i Skippergt. 36 i Oslo.Tlf. 25252. Nyttig å vite, er det ikke akkurat.

Powered by Labrador CMS