Chrysler Grand Voyager: 14 flerbruksbiler i test: Når fleksibilitet teller mest - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
14 flerbruksbiler i test: Når fleksibilitet teller mest
BILTEST: Stasjonsvognen har de siste årene tatt grådig for seg når det gjelder markedsandeler. Fleksible bagasjeromsløsninger teller for folk som har aktiv fritid og trenger god bagasjeplass. I USA har MPVs (Multi Purpose Vehicles), eller det vi på norsk kaller flerbruksbiler, slått an. Fleksible setearrangement, med mulighet for opp til 8 sitteplasser eller meget god bagasjeplass hvis du velger å ta ut seter, har tiltalt amerikanerne. Vi har testet 14 flerbruksbiler, biler som enten allerede er i salg, eller som i løpet av året kommer i salg her hjemme.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

Først publisert i BIL 8 - 1996.

Forskjellen mellom USA og Europa er stor når det gjelder bilkultur. Og at flerbruksbilene har slått an på den andre siden av dammen er ingen garanti for at de vil slå an i Europa. De europeiske bilprodusentene har derfor vært svært forsiktige i sin satsing på denne biltypen. For å holde utviklingskostnadene i sjakk har flere inngått samarbeid når det gjelder både utvikling og produksjon. Ford og Volkswagen samarbeider om Galaxy og Sharan, og Volkswagen-eide Seats flerbruksbil Alhambra er basert på Sharan. Fiat og PSA samarbeider også, og Citroën Evasion og Peugeot 806 er samme bil som Fiat Ulysse.

Renault Espace er den eneste etablerte europeiske flerbruksbilen, og begynner å merke alderen. Men konstruksjonsmessig har den fortsatt noen sterke fordeler, blant annet lav vekt.

Chrysler Voyager er bestselgeren i dette segmentet, og vår testbil, en Grand Voyager, avslører hvorfor. Pontiac Trans Sport er GMs modell i denne klassen, også den er moden for utskiftning, og blir neste år erstattet av Opel Sintra. Pontiac får selge Trans Sport som lang versjon i Europa. Honda Shuttle burde kanskje nevnes sammen med de japanske merkene, men Shuttle er utviklet for det amerikanske markedet og produseres i USA, og føles også som en amerikansk bil.

Japanerne er godt representert i denne klassen i USA, men i Norge er det bare Toyota som har satset på en ekte flerbruksbil med sin Previa. Med midtmotor under gulvet har den en spesiell konstruksjon. Nissans flerbruksbil heter Serena, og er i utgangspunktet bygd på en varebil og har motoren mellom forsetene. Mitsubishi Space Gear er også bygd på varebilkonseptet, men er større enn Serena og er et velkomment supplement til Space Wagon som ligger helt i grenseland mellom stasjonsvogn og flerbruksbil.

For å spare plass har vi vært nødt til å konsentrere oss om de viktigste egenskapene som plass, kjøreegenskaper og motorer. Testen er kjørt i samarbeid med Vi Bilägare i Sverige. Bils testlag bestod av John Haugland, Stig Nyengen, Søren Alexandersen, Trygve Bæra og Kjell Magne Aalbergsjø.

Hva er en flerbruksbil?
Det finnes ingen offisiell definisjon på hva en flerbruksbil er, og skal jeg være helt ærlig synes jeg ikke navnet er spesielt godt valgt, de fleste biler kan brukes til flere enn ett formål. Sånn sett er ikke disse bilene unike. Det som skiller dem fra en vanlig stasjonsvogn er at plassen i høyden er utnyttet bedre, det gir bedre plassutnyttelse i forhold til gulvflaten enn i en vanlig stasjonsvogn. Det mest spesielle med flerbruksbilene er at de har opp til åtte sitteplasser og fleksible setearrangement.

Sammenligner vi flerbruksbilene med minibusser som for eksempel HiAce og Transporter, er det først og fremst kjørekomforten, samt finish og utstyrsnivå som taler for flerbruksbilene. Det er lagt vekt på et personbilaktig førermiljø, og kjøreegenskaper og komfort ligger også på nivå med personbiler.

Skal vi prøve å definere flerbruksbilen er dette det nærmeste vi kommer: En bil med komfort, kjøreegenskaper og førermiljø som i en personbil og som har mellom seks og åtte sitteplasser, og som har et fleksibelt setearrangement hvor du kan ta ut ett eller flere seter.

Alle bilene i testen fungerer best med fire/fem personer om bord. Da har de god sittekomfort og rikelige bagasjeplass. Med den bakerste seteraden i bruk er bagasjeplassen for liten til at en får med tilstrekkelig bagasje til alle passasjerer. Og det er ikke bare plassen som begrenser bagasjekapasiteten, også vekten er en begrensning. Ford Galaxy har en nyttelast på 560 kg, med sjåfør pluss seks passasjerer er det igjen 110 kg til bagasje til syv personer.

FØRERPLASSEN
Testvurdering:
5 poeng: Space Wagon
4 poeng: Galaxy, Sharan, Alhambra, Shuttle, Grand Voyager,
3 poeng: Evasion, Ulysse, 806, Previa, Space Gear,
2 poeng: Trans Sport, Serena, Espace
Vi stiller ikke vesentlig andre krav til førermiljøet i en flerbruksbil enn i en vanlig personbil, med et unntak; i enkelte biler er det lagt vekt på at det skal være enkelt for forsetepassasjerene å ta seg bakover i bilen. En praktisk detalj hvis man har unger som trenge hjelp bak i bilen.

En fellesnevner for alle testbilene er dårlig sikt forover, noe som sammen med stor avstand fram til frontruten gjør det vanskelig å beregne hvor bilen begynner. Vi målte avstanden fra støtfangere og frem til det nærmeste punktet vi kunne se foran bilen. Best sikt er det i Previa, i den var det bare 3,4 meter vi ikke så, dårligst sikt var det i Galaxy, Sharan og Alahambra i dem var det 4,4 meter vi ikke kunne se. På grunn av alle hodestøttene bakover i bilene er også sikten bakover dårlig, og jeg valgte derfor å legge ned de setene som ikke var i bruk for å bedre sikten.

Space Wagon er den testbilen som ligger nærmest en vanlig personbil når det gjelder utforming av førerplassen. Den viktigste forskjellen er faktisk at du sitter høyere enn i en vanlig personbil. Førermiljøet er oversiktlig og praktisk, det har masse lagerplass for småting. Sittekomforten er meget god, forsetene har god støtte både til lår og rygg. Eneste minus har de lengste i testlaget notert; lokket på oppbevaringsrommet i midtkonsollen er i veien for albuen ved gearskift.

Galaxy, Sharan og Alhambra har samme interiør; et oversiktlig og ergonomisk gunstig førermiljø. Men helt perfekt er det ikke. Rattet har regulering både i høyden og frem og tilbake, men det ligger litt for mye og gir litt for mye «lastebilfølelse». Førersetet har høyderegulering som gir dårligere lårstøtte jo mer du løfter setet. Vi savner litt bedre lårstøtte, samt bedre sidestøtte til øvre del av ryggen. Gearspaken mellom setene gjør det litt vanskelig for de i forsetene å ta seg bakover i bilen.

Shuttle har et nokså ordinært førermiljø, men det fungerer bra. Du sitter behagelig, har god plass og et oversiktlig instrumentpanel. Med gearspaken på rattstammen er det god plass mellom forsetene, men relativt dårlig takhøyde gjør at det likvel blir litt trangt å bevege seg bakover i bilen.

Grand Voyager har et moderne og tiltalende førermiljø med god oversikt. Vi noterer at Chrysler har jobbet med finishen og Voy-ager gir et meget positivt inntrykk på det området. Men det virker som setene er utviklet med tanke på motorveikjøring, setene gir god lårstøtte, men sidestøtten er dårlig. Gearspaken på rattstammen og god plass mellom setene gjør det enkelt å komme seg bakover i bilen.

Evasion, Ulysse og 806 har samme førermiljø, bare utstyrsnivået skiller testbilene fra hverandre. Gearspaken er her plassert på dashbordet, noe som gjør det mulig å ta seg bakover i bilen mellom forsetene. Sittekomforten i de tre er god, men hjulkassene tar mye plass, og for sjåføren blir det derfor litt trangt til venstrefoten. Fiat og PSA har valgt å plassere gearspaken på dashbordet, en funksjonell løsning som gir god plass mellom forsetene.

Da Previa ble lansert vakte det spesielle dashbordet og førermiljøet oppsikt, i dag er det ikke like tiltalende, først og fremst på grunn av materialer som gir et billig inntrykk. Plassering av brytere og hendler er litt rotete, men du sitter behagelig og har god plass. Gearspaken er plassert mellom forsetene.

Space Gear er utviklet fra en varebil og bærer til en viss grad preg av det. Du sitter høyt, har god oversikt, men den gir likevel litt personbilpreg. Begge forsetene er plassert langt ut mot dørene og det kan derfor føles litt trangt, men fordelen er at det er god plass mellom de to forsetene og dermed enkel adkomst bakover i bilen selv om gearspaken står mellom forsetene.

Førermiljøet er oversiktlig og greit, men ikke mer enn det. Førermiljøet sladrer om at Trans Sport begynner å dra på årene, men samtidig har det særpreg og sjarm. Du får inntrykk av at det er meget langt frem til frontruten og dashbordet er dessuten høyt og gir følelsen av å sitte nede i bilen. Men betjeninger og sittekomfort er ikke på høyde med konkurrentene. Gearspaken sperrer for forsetepassasjerenes adkomst bakover i bilen.

Serena levner ingen tvil om at den slekter på en varebil. Motoren mellom forsetene deler kupéen effektivt. Her er det trangere enn i konkurrentene, rattet er høyt plassert og selv om setet er behagelig er dette langt fra det vi forbinder med en personbilførerplass. I Serena sørger motorkassen for et effektivt skille mellom forsetene og resten av kupéen.

Espace begynner også å merke alderen. Førerplassen er trang, det er liten plass til føttene, setet har dårlig sidestøtte og rattet er for lavt. Denne førerplassen fungerer rett og slett dårlig, og spesielt for de som er lange. Gearspaken er plassert mellom forsetene.

PLASS & SETEARRANGEMENT
Testvurdering:
5 poeng: Space Gear
4 poeng: Grand Voyager, Galaxy, Sharan, Alhambra, Shuttle
3 poeng: Evasion, Ulysse, 806, Previa, Espace
2 poeng: Trans Sport, Space Wagon, Serena
Det viktigste argumentet for flerbruksbiler er fleksibiliteten i seteløsningene, og at bilen rommer flere personer enn de vanlige fem. Derfor bør det telle mye i vurderingen hvordan passasjerene har det om bord, både når det gjelder plass og komfort. Blant kriteriene for å bedømme passasjerkomforten er inn- og utstigning, sittekomfort, seteinnstillinger, sikt, plass til å bevege seg mellom setene, samt om det finnes komfortutstyr som varme-/ ventilasjonsdyser, leselampe, kopp- eller flaskeholder, brett/-bord og oppbevaringsrom/lommer.

Vi har bedømt plassen ut fra voksne, barn vil selvsagt ha det noe rommeligere, men våre erfaringer tilsier at straks du setter inn et barne-sete er plassbehovet det samme som for voksne personer både når det gjelder bredde og benplass.

Alle testbilene med unntak av Serena (8 seter) og Shuttle (6 seter) er syvsetere med tre sitteplasser på midterste seterad og to på bakerste, eller to separate seter på midterste rad og benk bakerst. Den midterste
seteraden i Space Gear, Space Wagon, Espace, Previa og Serena har seter som kan skyves bakover, mens du i Galaxy, Sharan, Alhambra, Evasion, Ulysse og 806 kan ta løs setene og flytte dem et hakk bakover.

Noen modeller kan leveres med forskjellige setearrangement. Voyager og Grand Voyager kan for eksempel leveres med benkesete på den midterste seteraden, mens vår testbil og de mer påkostede modellene har separate seter. Noen modeller kan leveres bare med fem seter som for eksempel 806 og Sharan, men setefester og alt er lagt til rette for montering av flere seter slik at du kan kjøpe til flere seter senere. Sharan leveres også som seks- og syvseter.

Den som har prøvd flerbruksbil med skyvedører på begge sidene bak vil ha problemer med å gå tilbake til vanlige fronthengslede dører. Skyvedørene er praktiske ved trang parkering, hvor store dører som slår utover vil ta mye plass. At en flerbruksbil skal ha bakdører på begge sider er det vel neppe noen tvil om.

Space Gear ble passasjerenes favoritt, selv om innstigningen er to trinn opp. En meget fleksibel seteløsning, best takhøyde og best benplass sørger for det. Vår testbil hadde separate seter på midterste rad, mens den norske importøren vurderer biler med åtte sitteplasser og tre sitteplasser på midterste rad. Bagasjeplassen er bedre enn gjennomsnittet, og de bakerste setene vippes opp langs sidene av bagasjerommet. Space Gear har skyvedører på begge sider.

Grand Voyager vinner poeng på enkel inn- og utstigning, plassutnyttelse og separate seter gir god bevegelsesplass mellom setene. Vår testbil er lang versjon, og det betyr 20-25 cm større avstand mellom bakluke og setet, og bedre bagasjeplass enn i de andre bilene.

Galaxy, Sharan og Alhambra får plusspoeng for separate seter og fleksible seteløsninger, og for at forsetene kan snus rundt i 90 eller 180 grader. Dette letter innstigningen samtidig som det åpner muligheter for å komponere soveplasser. På grunn av lav takhøyde egner ikke den bakerste seteraden seg for voksne på langtur. De store sidedørene, sammen med at den midterste seteraden er plassert forholdsvis langt frem innebærer at det kan være trangt å komme inn og ut av disse bilene på trange parkeringsplasser. Setene har rygger som gjør det mulig å bruke dem som bord når seteryggen legges ned. Bagasjeplassen er liten, men vil du ha mer plass kan du enten ta ut seter, eller bare vippe dem forover. Galaxy har egen varmeapparat regulering for baksetepassasjerene.

Shuttle har en smart løsning for å bli «kvitt» bakre seterad når den ikke er i bruk. Setene felles med to enkle håndgrep ned i gulvet. Denne løsningen medfører at reservehjulet er plassert på høykant ved siden av høyre baksete, noe som gir dårlig sittekomfort når dette setet er i bruk. Den midterste seteraden har to separate seter. Bagasjeplassen med alle seter i bruk er meget dårlig. Shuttle har fronthengslede bakdører.

Evasion, 806 og Ulysse har separate seter med seterygger som kan fungere som bord når de vippes frem. Setene kan tas ut og snus (setene må løsnes fra gulvet og flyttes). Benplassen er merkbart mindre enn i Galaxy, Sharan og Alhambra, men du kan flytte den midterste seteraden 11 cm bakover, noe som gir god plass hvis disse bilene brukes som femsetere. Liten bagasjeplass. Skyvedører på begge sider.

Previa får plusspoeng for at den er rommelig og gir god sikt for passasjerene, og det er lett å komme seg inn og ut av bilen. Vår testbil var utstyrt med sofa med tre sitteplasser på midterste seterad, mens den bakerste var delt på midten og ga plass for to personer, en seteløsning som ikke gir god komfort. De bakerste setene kan vippes opp langs sidene, enkelt og praktisk ved at du slipper å ta ut setene for å få et større bagasjerom. Previa har det største bagasjerommet. Bilen har skyvedør på høyre side.

Innredningen i Espace bærer preg av at den ble lansert så tidlig som i 1984. Det er lett å komme seg inn og ut av bakerste seterad, men vanskeligere i midten. Bilen er relativt rommelig, men det er en omfattende jobb å møblere om på seteplasseringen. Seteryggene er utformet slik at de kan fungere som bord når de vippes frem. Vi gir pluss for sikt og komfortutstyr, men Espace fikk mange utropstegn på minussiden: Takhøyden i det bakerste setet er farlig for personer over 185 cm (slår hodet i hard kant ved takvindu). Vi liker heller ikke den utsatte plasseringen av åpne/lukkemekanismen for takvinduet. Det er også alt for lave hodestøtter på de to bakerste seteradene. Meget liten bagasjeplass med alle seter i bruk. Espace har fronthengslede bakdører.

Trans Sport’en har en noe «tung» løsning med stolene. Setene på den midterste seteraden kan flyttes 15 cm frem. Dette er en fem minutters jobb. Sittekomforten er ikke god, setene er for lave. Bagasjeplassen er bedre enn gjennomsnittet. Trans Sport har skyvedør på høyre side.

Space Wagon får plusspoeng for utstyrsnivå og sikt. Sittekomforten i midterste seterad er god, men i bakerste seterad er det ubehagelig trangt, først og fremst på grunn av at du sitter veldig lavt. Denne seteraden kan ikke tas ut, men den kan felles ned og gi nesten flatt gulv slik at du får et 106 cm langt bagasjerom. Meget lite bagasjerom med alle seter i bruk.

Nissan Serena er den mest busslignende av bilene. Den er registrert for åtte personer, men de som sitter på de midterste plassene sitter akkurat på skjøten mellom høyre og venstre setehalvdel. Seks personer har det derimot rommelig, Sikten er god, og selv om det er høyt å komme inn i Serena er innstigningen enkel. Plusspoeng for ventilasjonspanel ved midterste seterad. De bakerste setene kan vippes opp på samme måte som i Previa, og du slipper å ta ut seter for å øke bagasjeplassen. Serena har egen varmeapparatregulering for baksetepassasjerene og skyvedør på høyre side.

KOMFORT
Testvurdering:
5 poeng: Evasion, 806, Ulysse, Shuttle
4 poeng: Grand Voyager, Galaxy, Sharan, Alhambra
3 poeng: Space Wagon
2 poeng: Trans Sport, Space Gear, Previa
1 poeng: Serena, Espace
Personbilkomfort har vært målet under utvikling av flerbruksbilene, og personbilkomfort har det blitt, testbilene er meget komfortable, de fleste av dem. Evasion, Ulysse og 806, sammen med Shuttle, er blant de mest komfortable. God fjæringskomfort kombinert med et behagelig støynivå sørger for det. Spesielt Ulysse har et meget behagelig støynivå.

Grand Voyager har et behagelig lavt støynivå. På dårlig vei er ikke fjæringskomforten blant de beste, det blir litt for mye risting på de små og skarpe ujevnhetene. På de store ujevnhetene fungerer fjæring bestemt men komfortabelt.

Trioen Galaxy, Sharan og Alhambra plages av litt mye støy på grov asfalt, men selv om de har litt fast fjæring er fjæringskomforten meget god.

Space Wagon har personbilkomfort og vel så det når det gjelder førermiljø, og fjæringskomforten holder også mål, men støynivået er vel høyt, og sladrer om at Space Wagon også begynner å få noen år på
baken.

Trans Sport har et behagelig støynivå ved jevn hastighet, men trykk litt hardt på gassen og kupéen fylles av lyden fra rekkefireren og støynivået blir litt vel kraftig. Fjæringskomforten er blitt fastere med årene, og Trans Sport har litt vel fast fjæring og demping nå.

Previa har et høyt støynivå på grov asfalt, og gjør at den gir et billig inntrykk. Når det i tillegg blir mye risting på dårlig vei henger ikke Previa helt med de ferskere konkurrentene.

Space Gear har relativt mye motorlyd, spesielt under akselerasjon, og har litt for stumpete fjæring til å henge helt med blant de beste, men er litt mer komfortabel enn du normalt forventer i en varebil. Vår testbil var utstyrt med en 2,4-liters motor, vi har senere kjørt Space Gear med en 2-liters motor som faktisk er mer stillegående.

Den svenske Renault-importøren hadde utstyrt Espace med dekk i dimensjon 215/-40ZR17, en katastrofe, ikke bare for kjøreegenskapene, men også for komforten. Støynivået er alt for høyt, og på dårlig vei er fjæringskomforten også tragisk dårlig. Så dårlig som dette resultatet viser er ikke Espace, med normal dekkutrustning vil den ligge på 3 poeng på vår skala.

Serena ligger ikke helt uventet på bunn når det gjelder komfort. Den lille 1,6-litersmotoren får jobbe relativt flittig, og støynivået blir deretter. Fjæringskomforten henger ikke helt med, det blir litt vel stumpete på dårlig vei.

KJØREEGENSKAPER
Testvurdering:
5 poeng: Grand Voyager, Evasion, Ulysse
4 poeng: 806, Galaxy, Sharan, Alhambra, Trans Sport
3 poeng: Previa, Space Wagon, Espace
2 poeng: Shuttle, Serena
1 poeng: Space Gear
Grand Voyager er kanskje litt stumpete på dårlig vei, men dette går ikke utover kjøreegenskapene. Vi ønsker litt bedre veikontakt gjennom rattet, men med tanke på bilens karakter får kjøreegenskapene mer enn godkjent. Når den blir presset i svinger understyrer den, en egenskap den beholder også når den er tungt lastet. Grand Voyager kom klart best fra vår doble unnamanøver. Selv om vi ønsker litt kortere bremselengde med last, holder bremseegenskapene mål.

Trioen Evasion, Ulysse og 806 henger godt med Grand Voyager når det gjelder kjøreegenskaper, og ute på landeveien gir de et mer sportslig inntrykk. Evasion, som har litt kraftigere motor, har litt fastere fjæring og demping enn de andre. Alle tre er understyrte når de presses, men mens Evasion og Ulysse holder seg tilnærmet nøytrale med en meget svak tendens til overstyring, vil 806 overstyre tydelig når den får tung last i vår unnamanøver. 806 har de svakeste bremseegenskapene av de tre, noe som kan skyldes at den også har de smaleste dekkene.

En skulle vente at Galaxy, Sharan og Alhambra oppførte seg noen lunde likt, og på landeveien er det også vanskelig å merke forskjell. Galaxy har litt mer kontant styring, og fungerer et hakk bedre enn de andre på svingete vei, men i unnamanøveren er det forskjeller. Mens Sharan og Alhambra understyrer både når de kjøres tomme og med last, vil Galaxy overstyre svakt når den er tom, en tendens som forsterkes når den blir tungt lastet. Galaxy og Alhambra har best bremser, Alhambra tjener nok en god del på sine brede dekk i denne sammenheng.

Trans Sport har fast fjæring og demping, det går litt utover komforten, men kjøreegenskapene tjener på det. Ute på landeveien er den derfor både lettkjørt og sikker. Også i unnamanøveren fungerer den meget bra og uten last kjører den kontant og presist mellom kjeglene. Med last blir den en aning overstyrt, men ikke så mye at det skaper problemer. Trans Sport har ABS-bremser, men likevel en tendens til å overbremse, og vi ønsker litt kortere bremsestrekning.

Previa er stor, men ute på landeveien oppleves den som lettkjørt, og har overbevisende kjøreegenskaper. Den takler også unnamanøveren godt, både tom og når den er tungt lastet. Når vi gir den bare 3 poeng skyldes det bremseegenskapene. Vår testbil hadde nemlig en tendens til å overbremse bak når den var tom, noe som både gir lengre bremselengder og dårlig bremsestabilitet. Med last fungerer derimot bremsene godt.

Space Wagon føles nesten som en go-kart sammenlignet med de andre bilene i testen. Den har kjapp og presis styring, og er meget lettkjørt. På landeveien er det en fryd å lose den gjennom svingene. Den er likevel ikke helt topp i unnamanøveren, og overstyrer en del, en egenskap som tiltar når den får last. Men den er lett å kontrollere også når det kjerver seg til. Men bremsene fungerer ikke helt bra. Uten last overbremser bakbremsene kraftig, det er grunnen til at bremselengdene med tom bil er lengre enn med lastet bil.

I unnamanøveren viser Espace hva som kan skje hvis en overdriver dette med brede lavprofildekk. Uten last fungerte den fint og var lett å
styre gjennom banen, men krenget en del. Med last ble den stødigere med tanke på krengningen, men dekkene hadde så godt feste at de fikk hele chassiset ut av posisjon slik at dekkene rev opp innerskjermene. Selv om Espace ikke trivdes med disse dekkene ga kjøreegenskapene et godt inntrykk. Også her var det en tendens til overbremsing bak.

Shuttle er behagelig på veien, og kjøreegenskapene reflekterer dette, og Hondaen er faktisk den mest «amerikanske » av testbilene. På landeveien oppleves ikke dette som noen ulempe, men unnamanøveren
avslørte at Shuttle ikke tåler for røff behandling i kritiske situasjoner. Tom er den tydelig understyrt, en understyring som går over i overstyring når den får tung last. Ved normal kjøring svarer den raskere
på styringen, og den kraftige endringen av kjøreegenskaper kan derfor komme litt overraskende, en egenskap vi ikke liker. Shuttle bremser derimot meget bra.

Serena ble en positiv overraskelse i unnamanøveren. Den understyrer riktignok, men er konsekvent understyrende og nesten nøytral når den får last. Ute på landeveien er ikke dette en bil som innbyr til frisk svingkjøring, understyringen er litt for markert til det, og styrefølelsen er dårlig. Bremseegenskapene henger ikke helt med og er 10 - 12 meter lengre enn konkurrentene, noe som blant annet skyldes at vår testbil hadde en tendens til å overbremse med bakhjulene.

Space Gear var den som kom desidert dårligst ut i vår unnamanøvertest. Allerede ute på landeveien kunne vi kjenne at tyngdepunktet er høyt, og kjøreegenskapene var preget av en tydelig understyring og dårlig styrerespons. I unnamanøveren var ikke understyringen noe stort problem, Space Gear hadde her bare en liten tendens til understyring, men den lettet i stedet på deinnerste hjulparet og med litt uvøren behandling kunne den veltet! Med last var den mer stabil, men også nå hadde den en tendens til å lette på det innerste hjulparet, og testsjåførene følte seg ikke trygge på at den ikke ville velte. Dette er med andre ord ingen bil for kritiske manøvre. Bremse-egenskapene kan også bli bedre.

MOTOR/GEARKASSE/YTELSER
Testvurdering:
5 poeng: Shuttle, Grand Voyager, Space Wagon
4 poeng: Galaxy , Evasion, Ulysse, 806, Space Gear, Previa
3 poeng: Sharan, Alhambra,
2 poeng: Trans Sport, Espace
1 poeng: Serena
Hondas 2,2-liter i kombinasjon med firetrinns automatkasse fungerer perfekt i Shuttle. Gearkassen skifter villig, noen ganger kanskje litt for villig. Det gir kvikk akselerasjon, og masse kraft i bakkene, og motoren utnyttes uten at det blir masete.

Grand Voyagers 3,3-liters V-sekser er testens kraftigste motor, og har krefter så det holder både til akselerasjon og til å trekke opp bakkene. Men gearkassen fungerer ikke like godt som Hondas, enkelte ganger blir det litt for brå gearskift, og i utforbakkene savner vi litt motorbrems.

Space Wagon er minst i testen, og da holder 2-literen i massevis. Kvikk akselerasjon og god trekk-kraft, men litt hardt gearskift kjennetegner Space Wagons drivlinje.

Galaxy har Fords egen 2-liter. Den er akselerasjons- og trekkvillig, men henger ikke med de aller beste. Gearskiftet er lett og presist. Ford kan derimot jobbe litt med motorstyring, under akselerasjon går motoren ujevnt, nesten slik at det kan oppfattes som fusk.

Evasion har motor med lavtrykks turbo, en motor som gir godt skyv og kvikk akselerasjon. Men ladetrykket kommer litt sent, og har ikke motoren riktig turtall må du finne deg i å vente litt før skyvet kommer. Ved normal landeveiskjøring har Evasion gode forbikjøringsegenskaper og er lettkjørt. Gearskiftet på vår testbil fungerte ikke helt perfekt, og det var vanskelig å sjalte raskt.

Ulysse og 806 har samme motor, de mangler litt på å henge med Evasion ved akselerasjon fra stillestående, men under akselerasjon i fart svarer motorene kvikkere, og dette er på ingen måte noen sinker. Gearskiftene er bedre enn i Evasion.

Space Gear har en 2,4-litersmotor som er overraskende sprek når en tar bilens størrelse i betraktning. Akselerasjonen er kvikk, og motoren er trekkvillig i bakkene. For Norge vurderer importøren også en 2-liters bensinmotor, som også er fullt ut tilstrekkelig, ihvertfall for den som ikke alltid kjører med tungt lastet bil. Mitsubishis 2,5-liters turbodieselmotor er vi derimot sikker på kommer til Norge.

Previas liggende og midtmonterte 2,4-liter er akselerasjonsvillig, men ikke blant de raskeste fra stillestående. I fart svarer derimot motoren kvikt og det er nok trekk-kraft. Gearskiftet virker litt vel enkelt og billig, men er lett.

Sharan og Alhambra har samme motor, Volkswagens 2-liter med 115 hk. Men det er faktisk stor forskjell på de to, og den er større enn forskjellen i akselerasjonstider tilsier. Ingen av de to er direkte kvikke, men Sharan føles kvikkere og har også best drag i bakkene. Begge har et lett og presist gearskift.

Ytelsesmessig er det ikke noe å utsette på Trans Sports motor. Bare den får litt turtall jobber den effektivt, men litt vel høylytt. Gearskiftet er ikke blant de smidigste, men det er utvekslingen som gjør at Trans Sport ikke når helt opp.

Femtegearet er litt for langbeint for norsk terreng, og draget i femtegear blir for dårlig, og det blir vel mye sjalting.

Espace er ikke blant de tregeste i testen, og henger bra med når vi tenker ytelser. Men motoren vil helst ha litt turtall for å yte sitt beste. På svingete og bakkete vei blir det derfor litt vel mye gearing. Motoren går heller ikke spesielt stille, og det er en god del vibrasjoner fra motor/transmisjon.

Det er vel ikke helt uventet at Serena havner på jumboplass med sin 1,6-liter. Motoren er arbeidsvillig og overraskende trekkvillig, og henger godt med, men det blir litt for masete. Og med 8 personer i bilen skal du ikke ha for store forventninger.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: