Nærmeste nabo: SAAB-samlingen - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
50 bilder i galleri
Nærmeste nabo: SAAB-samlingen
Er det rart SAAB tilhører favorittfabrikkene? Ikke bare var de rett rundt hjørnet for travbanen på Bjerke utenfor Oslo, de viste oss også den korte avstanden i praksis.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif

Landeveisryttere

Ofte var det løp midt i uka på Bjerke, da tok folk i Trollhättan seg fri litt tidligere på dagen, la fra seg verktøyet der de sto ved båndet, tørket av seg på hendene og hentet bilene sine.

Dette var også den tiden det var bråtavis av norske studenter på de tekniske skolene i Göteborg, slik at det hele året ble satt nye rekorder på strekningen mellom Göteborg og Oslo, med de underligste hjemmebyggene. Bobler med Porsche-motorer, eller PV med kompressormatede seksere av underlig herkomst.

Mange av disse studentheltene ble senere samfunnsstøtter i Vegvesenet eller andre kontrollinstanser som prekte trygg kjøring og avskiltet ”farlige” supertrimmede mopeder, med pekefingeren oppe. Det var en fornøyelse å delta på ”Ungdom og Trafikkdød” konferanser og vise til hva det snusfornuftige panel-medlem, nummer tre fra høyre, hadde drevet med på denne strekningen for bare fem år siden.

Trollmenn

Men det var gutta fra Trollhättan som kjørte fortest. For det første brukte de all fritid på å kjøre fort med de putrende to-takts SAABene, i Skandinavia eller i store internasjonale rallier, eller lagt borte i Amerika.

For det andre hadde de alltid de siste fikse modifikasjonene med seg, som gjorde seg bemerket når de hadde skudd av støtfangerne og la ut på Bjerkerunder så grusen sprutet.

Og så satt de sammen med de norske på KNA-hotellet til langt på natt og konkurrerte om hvem som kunne ljuge mest, men var på plass på fabrikken igjen neste morgen.

Det var rundt dette miljøet SAAB-museet oppsto. For når de ikke skrudde, eller kjørte billøp, kjørte de fabrikkens eksperiment-modeller.

Monsteret for eksempel, som ble utstyrt med to stk. 750 ccm totakts motorer, med mer enn 100 hk, som skulle sette hastighetsrekord.

Eller de fire Paddene, 96-typer, som imidlertid var gjort 20 cm bredere for å skjule den kommende store plattformen – den gang man måtte gå over til noe mindre primitivt enn den opprinnelige, dråpeformede småbilen.

Alle disse underlige greiene sørget gutta for å sette bort i en krok som etterhånden ble fabrikkens eget museum. 

Forhandlerstyrt

At det ble bil av dette i det hele tatt, skyltes ene og alene en stor forhandler. Denne svenske flyfabrikken som ble grunnlagt i 1937, og som selvfølgelig levde godt som en del av nasjonens nøytralitetsindustri, kom i gang med bilkonstruksjon så snart krigen var blitt historie.

Tre prototyper ble bygget, og da de hadde kjørt mer enn 500.000 kilometer var Philipsons, Sveriges største bilforhandler, overbevist om at dette var bra.

De garanterte for et salg på 8.000 biler de første fire årene og betalte SAAB et stort forskudd, slik at de hadde penger til å sette i gang produksjonen. Think kunne kanskje lært et og annet av denne historien.

Det første produksjonsåret, 1950, ble det fremstilt 1.246 slike biler – alle var grønne. Det er ikke sant at T-Forden bare kunne leveres i svart, men det er helt sant at SAAB bare ble levert i grønt, helt til lageret av krigens kamuflasjemaling var brukt opp! Den opprinnelige prototypen, 92001, står der med de originale steinsprutmerkene i den originale lakken som imidlertid ikke var grønn.

Godbiter

Og selvfølgelig har de bevart alle sportsvognene, den første Sonetten som BIL tok ut av museet for noen år siden og fikk kjøre mot en Renault Spyder som vi hadde med oss hjemmefra.

Der finnes Sixten Sasons – designeren av den opprinnelige SAABen – Catherina som underlig nok ikke ble SAAB II, i stedet foretrakk ledelsen en underlig Björn Karlström-tegnet skapning som imidlertid ganske snart måtte sendes til Torino for å fikses på av Coggiola og bli til Sonett III.

Du finner dem alle der. Formel Junior bilen i den ene enden, SAABO, en SAAB-basert husvogn designet av fabrikkens helikopteravdeling, i den andre.

Du får selvfølgelig en sømløs historie om alle de store, forvirrede 9-type bilene, forvirret med hensyn til modellbetegnelse. 99, 90, 900, 9000 inntil fornuften seiret og vi begynte med 9-3 og 9-5.

Og innimellom får du en rekke av drømmebilene, fra Björn Enwalls nydelige EV-1 fra 1985 (det var først ti år senere GM lanserte sin EV1 – den nydelige el-bilen som senere forsvant fra jordens overflate, men det er en helt annen historie) til de siste som er utviklet under Opel regimet.

Hele den triste avhengighetshistorien, fra avtalen med Fiat i 1976, GM inn i 1990 og fullt oppkjøp i 2000, kan du også følge.  Alt dette gjør selvfølgelig også at når du rusler rundt der i dag, begynner du å lure på om vi snart skal få museumsinnslag som viser den siste SAAB’en produsert i Sverige.

Det hadde vært trist, slutten på en virkelig vital lokalhistorie som egentlig ikke hadde noen rett til å bli skrevet i det hele tatt. For hele SAAB-historien er jo en praktfull anakronisme.

Carlsson på taket

Og for å nevne noe om akkurat det. For meg begynte det for alvor å gå nedoverbakke med SAAB da jeg for ti års tid siden spurte en av de nydelige jentene på Saab-standen i Genève om hvor Erik var. ”Erik hvem?” spurte hun.

Da skjønte jeg at en epoke var over. Erik Carlsson, Carlsson på taket, eller mr. Saab, eller hva han ble kalt, var en institusjon. Fra han var blant de fargerike folkene som kjørte hjem fra Oslo etter en lang kveld på KNA-hotellet, til han ble en meget effektiv PR-sjef, med venner og kjente over absolutt hele kloden.

Ikke en SAAB-lansering, eller et arrangement langt oppi Finland med 40 kuldegrader for storøyde franskmenn og italienere, uten at Erik var i sentrum. Og så sa hun ”Erik hvem?” Da skjønte jeg at vi var inne i en ny tid, som sannsynligvis ikke var bedre. Tvert i mot.

Du finner også alle disse gamle heltene i forskjellige former, på museet. På bilder, på pokaler, med navnet på siden av biler.

Men ikke misforstå, dette er ikke bare en sentimental trip for mimring. 60 biler fra et lager som er minst dobbelt så stort, pluss masse andre ting å se på, gjør dette til et av de mer spennende merkemuseene.

Akkurat hvorfor jeg synes det er så meget bedre enn Volvos museum, rett nedi gata – ute på Arendal ved Göteborg – aner jeg ikke. Kanskje det er mimre-faktoren allikevel?

Video fra museet - del 1

Video fra museet - del 2

Her er museets hjemmeside: www.saabmuseum.com/

HER FINNER DU ADRESSE ETC.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: