Bitters Insignia

Den nye har jeg bare sett på bilder. Men med den typiske Bitter-fronten og noen utvendige karosserimodifikasjoner kan den fort se ut som en Quattroporte som har krympet i vask.

LES: Bitters historie

Og innvendig tyder alt på at han som vanlig har gjort bruk av all den gode smak og materialkunnskaper den 76 år gamle heste-elskeren og bilforedleren har samlet opp gjennom livet.

Egentlig vil han vel gjerne bli en slags bilprodusent igjen. I de gode gamle dager var han jo det. Via bakdører på Opel-fabrikken fikk han både lekre karosseridesign og passende deler derfra. Og han bygget biler som Opel-folket gjerne ville lage, men som Detroit ikke tillot.

LES OGSÅ: Bitter tilbake

Godt over 1000 svært lekre V-åttere i 70-årene for eksempel. Etter noen års konsulent-jobbing for Volkswagen var det tilbake til enkelt-stykkene igjen, de siste årene basert på Holden Calais. Heller ikke særlig vellykket.

Da er det kanskje ikke så dumt å gå løs på en Insignia. Med skikkelig turbomotor og firehjulstrekk kan mye gjøres.

Sannsynligvis kan han gjøre litt med chassis – han er en mester på komfortabel demping og fjerning av støy, men det meste av innsatsen vil nok gå til å gjøre interiøret overklasse.

Han har fremdeles forbindelse med de beste underleverandørene i Tyskland. Interiøret pleier han for eksempel å gjøre hos Startech, et datterfirma av Brabus.

Det er snakk om en pris på 65.000 euro. Ganske eksklusivt, men det finnes kanskje noen som synes en krympa Quattroruote som ikke kommer fra Rüsselsheim, i hvert fall ikke ved første øyekast, er en god ide.