Aston Martin : Kjøredag: Astons samlede - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
24 bilder i galleri
Kjøredag: Astons samlede
ÅPENT HUS HOS ASTON: Norge er et utviklingsland. Derfor fikk vi en sømløs kjøregjennomgang av alt Aston Martin bygger for tiden.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif


Test deg selv: Hvor velegnet er du som motorjournalist?

Du får beskjed om at utenfor står alle de bilene Aston Martin har i produksjon akkurat nå. Inklusive den nye N420. 
 
På landsbygda
Nøklene er på plass og det er bare å kjøre, og vis litt hensyn gjennom de små landsbyene - ”de er tross alt naboene våre og vi skal fortsatt leve med dem i mange år fremover”, og du har frem til klokka halv fem i ettermiddag å gjøre det på.
 
Hvis du da klarer å beholde en blasert mine og se ut som om dette er noe du gjør hver dag, kan du bli en flink motorjournalist.
 
Jeg kan aldri bli det.
 
Selv om jeg har kjørt en og annen Aston Martin i min tid, kanskje en og annen superbil også, klarer jeg ikke å la være å smile fra øre til øye som en idiot, og boble av begeistring og nesten sikle, og egentlig synes jeg at de 50 meterne fra kaffekanna, der vi står nå, og bort til bilene er ca 75 meter for langt, men det er vel dårlig stil å løpe?
 
Barnslig.
 
”Utviklingsland”
Men når det er lagt opp en herlig løype med engelske landeveier, noen veldig smale, noen bare smale, svingete i alle retninger, også opp- og nedover, og de står der alle sammen, Rapide, Vantage, DB9 selvfølgelig, DBS, V8 og V12, med og uten tak, det er da den gamle sannheten igjen dukker opp, den med at dette er et tøft og slitsomt yrke, men tenk på alternativet.
 
Det finnes faktisk noen der ute som også må jobbe!
 
I vinter hadde Aston Martin hentet hjem journalister fra markeder som Kroatia, Tsjekkia og Polen, for å vise frem hva de kan, og hvor de kan det. Erfaringen var åpenbart så god (alle hadde klart å holde bilene på veien) at eksperimentet ble gjentatt.
 
Denne gang med folk fra blant annet Sverige, Russland, Ukraina, Hellas og – altså – Norge. 
 
Alle betraktet som ”utviklingsland” i Aston Martin-sammenheng, selv om jeg påpekte at det var litt urettferdig. 18 ”offisielle” nye AM’er i 2006 og 11 året etter må være en slags verdensrekord. Null i fjor er en annen historie, men 6 så langt i år, derav 3 Rapide, høres ikke akkurat ut som et marked som trenger kunstig åndedrett.
 
Men noen sterk protest ble det ikke, i stedet ble det en ny, stor, opplevelse for minneboken.
 
Døde dyr og nyhogd skau?
Ett eneste problem har jeg med slike biler. Det er interiøret. 
 
Her kjører vi rundt i noe av det mest moderne som finnes. En chassisteknologi som er parallell med Lotus sin (med andre ord: norsk i utgangspunktet, med sine alu-elementer og limte konstruksjon). Fantastiske motorer, opphengning som gjør akkurat det den skal gjøre, og egentlig meget mer, ikke minst takket være avansert elektronikk.
 
Omgitt av døde kuer og tømmerhoggerminner.
 
Er det virkelig sant at det er dette publikum vil ha? 
 
Går du på interiørmessen i Hamburg, den for flyindustrien, vil du se hva Recaro virkelig kan bygge av moderne, ultrasmale seter som gir deg komfort i meget lenger tid enn det tar å tømme tanken på en Aston, du ser interiørtekstiler som er så up to date at de nærmest skriker høy-tekk.
 
Og du har farger og overflater som du ikke trenger noen lærebok for å oppfatte som moderne. Og allikevel er døde dyr og nyhogd skau det optimale.
 
Bortsett fra det, null innvendinger. Ser man bort fra skinnet er for eksempel knapper med en slags krystalloverflate (akkurat som oppsiden av ”nøkkelen” som du stikker ned i et spor og presser inn for å få start) og betjeningsorganer i maskinert aluminium aldeles praktfulle. 
 
Flygende teppe
I noen biler var det sågar spor av karbonfiber, og en gjennomskåret modell gjorde at jeg syntes det var direkte trist at gearspaken var dekket til av skinn. Bortsett fra at alle de bilene vi kjørte hadde manualer og auto-mulighet, staven i gulvet finnes snart ikke mer.
 
Jeg tror ikke jeg skal mase for mye med hvordan disse bilene er et slags flygende teppe, med V12-motorer som er som turbiner med et dreiemoment som går herfra til evigheten og som bare drar og drar og drar, eller fortelle om punchen i V8-motorene, og det er heller ingen grunn til å nevne at små glimt av 200 km/t på landeveien var fullstendig udramatisk, verken å komme opp dit, eller å hente farten ned igjen, krevde noen som helst oppvisning av overlegen sjåfør-kjørekvalitet, disse bilene klarer seg stort sett selv.
 
Du ser deg gjennom en sving, og bilen følger på magisk vis det samme sporet.
 
Hard core N420
Men det er kanskje verd å nevne at deres nye bil, N420, bygget på en V8 Vantage-basis, var gledelig overraskende hard core. 
 
Mens bilene ellers var utstyrt med mulighet for å stramme opp dempingen elektronisk og innføre en komfort-modus på kjørestilen, og legge inn mykere girskift, var disse alternativene eliminert på denne.
 
Du så det egentlig på den. Perlemorshvit, men med svarte konturer rundt kjeften og en truende svart stripe som aksentuerte taklinjen, var det opplagt at denne var mye mer bad-ass.
 
Selv om vekten bare er 27 kg mindre og det eneste som har skjedd med motoren er at den har fått et nytt eksosanlegg, er det utrolig hvor mye mer hår-på-brøstet-følelse denne bilen gir. Innbilt dynamikk, kan vi kalle det. Men det betyr at bilen gjør jobben sin.
 
Gir deg en følelse av at du er en helt. 
 
Uansett hvor blasert motorjournalist du er, viste deg seg – alle hadde et fårete smil da de kom ut av denne…

SE BILDEGALLERI  
N420 i fint driv på landsbygda:

pic
 
toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: