Nissan Leaf: Med Leaf i Lisboa - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
45 bilder i galleri
Med Leaf i Lisboa
I fem timer rotet vi rundt i Lisboa med en elektrisk Leaf. Da måleren som indikerte rekkevidden hadde steget fra 98 km til litt over 140, var det like før vi begynte å selge strøm
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

Det var en underlig følelse – og dessverre ble det for lite med disse timene til å finne ut hva som egentlig skjedde, men det er et faktum at rekkeviddeindikatoren oppførte seg underlig.

Noen har sikkert opplevd det med vanlige biler også. Du har kjørt start-stopp-rivaks-bråstopp i byen, og rekkevidden er nede på pessimistiske 150 km på kjørecomputeren.
 
Så, endelig, er du ute på landeveien og legger fartsholderen på 85 og skifter ikke et gir, og plutselig kan du kjøre omtrent til Trondheim fra der du er nå, på Kløfta, i følge den samme måleren.
 
Det kan jeg forstå, for den forteller deg egentlig bare forbruket den siste tiden i forhold til den farten du holder nå.
 
Store utslag
På el-bilen er det akkurat det samme, men siden vi bare kjørte i byen, riktignok noen skikkelige nedoverbakker der oppsamlet bremseenergi gir merkbare resultater, virket det underlig å få så store utslag.
 
Med til akkurat den historien hører det at mot slutten av dagen, etter fem timer og 10 mil (20 km/t i snitt) i virkelig tett og trang bytrafikk, begynte måleren å dale skikkelig, litt over fire mil sto det tilbake da vi måtte gi oss.
 
Men dette er ikke så galt. Nesten en hel arbeidsdag i bytrafikken, vi holdt den farten som trafikken tillot – og vel så det her og der – i en bil som virket vel så rommelig som en Prius (taxi-bransjen, hører dere?), og bortsett fra et underlig dashbord med annerledes meldinger, var det egentlig ikke noe som sladret om at vi kjørte noe som var annerledes.
 
God i spurten
Girspaken kunne godt vært slik på en moderne automat også, revers, nøytral og to trinn fremover – økonomi og power. Øko var slapp, men absolutt brukbar, og power var power.  Selv ugreie sporvalg i store rundkjøringer, ble løst ved overlegen spurtegenskap.
 
Nissan skal begynne å selge Leaf i USA og Japan nå, så kommer et par europeiske markeder, Portugal blant annet, det var vel derfor vi var der, veldig snart. Så kommer en større Euro-bolk i løpet av 1. halvår 2011 – der er Norge inkludert.  
 
Hvis de greier å holde prisen her hjemme også på de indikerte 30.000 euro, vet jeg om andre biler som kommer til å få bekymringsrynker, og da tenker jeg ikke bare på Think. For dette er en bil som helt klart kan konkurrere med biler – den har en helt klar plass i den snobbetere delen av C-segmentet.
 
Styrer unna det banale
Interiøret er elegant, plassen er god, den har bagasjerom nok til nærtrafikk og den har et utseende som forteller at her er det noe spesielt.  
 
Karosseriet har litt futuristisk preg, men ikke så mye at det kan skremme, samtidig som designerne har unngått det typiske Prius/Insight-preget som begynner å bli ganske miljø-banalt.
 
Dette er en bil som er bygget elektrisk fra bunnen av. Når man åpner panseret ser man ned i noe som et øyeblikk kan oppfattes som et vanlig motorrom, men der har vi altså de tunge elektriske komponentene.
 
Lithium-batteriene er vaffel-flate og spredt utover hele bilen. I bagasjerommet finner du ladekabelen der hvor reservehjulet var i gamle dager, og de to pluggene, en for hurtiglading, ligger under den lille luken i den karakteristiske fronten.
 
Bybil
Den ene el-motoren har 108 hk og utvikler 280 Nm, fra første omdreining.  Elbil-aksen er like overraskende hver gang. 
 
Nissan har klart å bygge inn nokså ”normale” følelser i både bremser, gass og styring, og har lagt opp til kjøreegenskaper som heter bygate-komfortabelt.  
 
Det er merkbart ved overdreven krenging i rundkjøringer, men det forutsetter igjen at du overdriver rundkjøringkjøringen – på en måte.
 
160 km rekkevidde er det de går ut med, 5 års garantier, hurtiglading, til 80 prosent av kapasiteten, på under 30 minutter, ABS selvfølgelig og stabilitetskontroll.
 
Dessuten har den VSP – tre nye initialer vi må lære oss. Det betyr Vehicle Sound for Pedestrians.  En sinuskurve som går fra 2,5 kHz til 600 Hz og tilbake igjen – inne i bilen hører vi den ikke, men den er der for å fortelle fotgjengere at nå kommer det noe lydløst.  
 
Det amerikanske blindeforbundet har allerede vedtatt en resolusjon mot at det er mulig for føreren å slå av denne innretningen, som forresten slår seg av selv i hastigheter over 30 km/t.
 
Håp for fremtiden
Selv er jeg såpass barnslig at jeg aldri slutter å glede meg over de nye dashbordene som forteller helt nye historier. Her var det selvfølgelig også masse nytt – en power-indikator for eksempel (nesten som på Bugatti Veyron) og et tre som vokste sakte og sikkert oppe til venstre dersom du var flink til å bruke lite gass.
 
Men det som gledet aller mest, og som virkelig gir et visst håp for fremtiden, er at denne bilen hadde fullstendig lydløse vindusviskere.  Komplett uvirkelig og egentlig uforståelig.  Vi er jo vant til at slike bråker.
 
Det er absolutt ingen grunn til at slike skal være reservert en eksklusiv Leaf, Nissan: når får vi disse fantastiske viskerne på de andre bilene?
toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: