img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
31 bilder i galleri
Trafikk-kork? Best i elbil
To dager etter at vi lekte elbil-taxi i Lisboa, deltok vi i trafikk-kork i Paris. Med el-bil. Utrolig, men sant: stressnivået var meget lavere enn normalt.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

Jeg har alltid hevdet at man blir en mye snillere bilist av å kjøre åpent. Da kan jeg skjelle ut syklister så de hører det, jeg kan konversere med fotgjengere og for eksempel invitere dem til å krysse gata foran meg, og jeg kan dele min p.t. favorittmusikk med hele verden.

Men selv om Mitsubishis i-MiEV er akkurat like lukket som alle de andre sardinboksene i byen, oppdaget jeg at jeg bare satt og lo av stress-situasjoner der også.

Vi hadde noen formidable, gordiske trafikk-knuter som måtte løses opp da vi endelig fikk kjøre produksjonsutgaven i Paris i dag.

LES OGSÅ: Med Leaf i Lisboa

Men de irriterte pussig nok ikke, enda det var ting vi skulle rekke – er det noe med at man blir snill av el-bil også?

En ting er i hvert fall sikkert, at nå kan den gamle Caltex-reklamen om ”Går bilen din dårlig, hvorfor ikke la den gå dårlig på Caltex?” også omskrives for el-biler. ”Sitter du ofte i trafikk-kø og -kork, hvorfor ikke sitte i dem i en el-bil?”

Det er jo et vesentlig poeng i dette, at så lenge du ikke beveger deg med el-bilen, så forbrukes det heller ikke noe energi.

Og hvis det er et tett-trafikk-miljø du befinner deg i, så spiller det ikke noen rolle om du bruker varmeapparat eller aircondition på full guffe, samtidig som vindusviskeren går og du kjører stereoen på det den gir – du klarer allikevel ikke å kjøre tom.

Ærlig rekkevidde
Mitsubishi er veldig ærlig her. De sier at rekkevidden er 150 km, med fulladet batteri. Avhengig av kjørestil, selvfølgelig – men det gjelder jo alle typer biler.

(For ikke å snakke om motorsykler. Når du har en virkelig stilig sykkel der tanken bare tar 12 liter fordi den er så utrolig veldesignet, så bruker du hodet og planlegger når du skal kjøre. Hvorfor hele verden er så bekymret for at ikke en nybakt elbil-eier skal klare det samme, begriper jeg ikke.)

Men så føyer de til at dersom det er 30 grader varmt ute og du kjører AC-anlegget på fullt, er vi nede på 110 km. Og er det rundt null så du bruker varmeapparatet, er vi plutselig nede på 80.

Tilstrekkelig
Men jeg kan love: se hvor langt du har kjørt neste gang du har vært på en skikkelig byrunde. Du er ikke i nærheten av 80 km – og hvis du nærmer deg det, så kan du hurtiglade den til 80 prosent full på under en halv time.

Mitsubishi er forresten ærlig på en annen måte også. Vi kan være enige om at en elbil ikke slipper ut noe når den står stille. Noen vil gjerne også påstå at den slipper ut ikkeno’ når den kjører også. Tull, sier Mitsubishi, vi må selvfølgelig se hvordan strømmen produseres.

Derfor forteller de at i land som Norge og Island, regner de under 10 g CO2 per kilometer fordi vi har ryddige kilder som vi henter elektrisiteten fra.

Men i Frankrike er vi oppe i 11 gram (mye atomkraft – heldiggrisene), i England påstår de 66 gram, og i Tyskland kan moderne småbiler med forbrenningsmotorer snart konkurrere, der snakker de om 73 gram.

Selvfølgelig aner vi at det er slik det er, men det er hyggelig når folk som kanskje har en bråte skjulte agendaer sier fra at de ikke akter å skjule dem allikevel.

Snart til Norge
Jeg kjørte altså den nye el-bilen fra Mitsubishi noen timer i Paris. Hjemme i Norge er det nå mer enn 300 mennesker som har skrevet på kontrakt og venter på levering. De første 100 kommer til kundene i desember.

Dere får en hyggelig småbil, man sitter rett opp og ned, med brukbar beinplass foran er det også absolutt brukbar plass for to bak.

Bilen er japansk bybil-smal (1475 millimeter). Det merkes både på plassen og på at den plutselig finner hull i trafikken som ikke var der da du kjørte der med Colten i går.

LES OM: Vår første tur i-Miev-tur i Oslo

Den har en enorm akselavstand (2,55m) til å være en 3,5 meter kort bil, og det merkes på komfort. Den eter høl-i-gata, at 15-toms dekkene er smale, lavmotstands konstruksjoner, gjør ikke noe for behagelighetsavdelingen.

Den er helt udramatisk, radiobilaktig å kjøre, men transmisjonen er lettere forvirrende. Revers er grei, nøytral er grei, men forover gir deg tre muligheter som ikke har med utvekslingsforhold å gjøre.

Tre valg
D er vanlige drive, B er forover, men med større regenerativ bremsekraft – slik at du får følelsen av motorbrems bare du slipper på gassen, og lenge før du er i nærheten av bremsepedalen.

Og så har du C, som av en eller annen grunn betyr Comfort, men som jeg døpte til Competition, for det virker nesten som reaksjonene er kjappere der enn i D. Noe av det må vi  finne mer ut av når vi får den første hjem til redaksjonen.

Grei kjørestilling, rommelig bagasjerom (legg gjerne ned ett eller begge baksetene for å øke volumet der), men et trist dashbord.

Det inneholder ikke annet enn en måler som forteller om hvor mye som er på ”tanken”, en energimåler som forteller hvor hard du er på gassen, og et digitalt speedometer.

Ikke noe som forteller om rekkevidden, ingen morsomme, blinkende lys som forteller at nå lader du faktisk, ikke noen digitale trær som vokser for å klappe deg på skulderen fordi du er en så grønn sjåfør.

Basic
Hele bilen er hva vi trygt kan kalle ujålete, basic, men en bil som uansett drivlinjen ville stått seg glimrende i det typiske småbilsegmentet.

Så visst var jeg lettere imponert av hva de har fått til – for dette er jo ikke noen bygget-fra-bånn-a’ el-bil. Lille ”i” er en Japansk kei-klasse bil utstyrt med 660 ccm motor og bensinpåfylling der det nå er en stikkontakt.

Men hekkmotor og sentrale batterier er glimrende pakket – hadde det ikke vært for mangel på støy, hadde du hatt problemer med å fortelle meg hva slags motor som var plassert hvor og hvilke hjul de dro på.

Men det er lett å tro at du har noenogseksti hester og et solid dreiemoment og ikke så mye over 1100 kg å dra på. Den var kvikk nok, også da vi hadde aks-konkurranse for å komme over Place Vendome foran en skryte-Mercedes.

Men det som imponerte meg mest var dette med 100 biler og 300+ kontrakter. Egentlig utrolig hva Mitsubishi i Norge har fått til.

I denne perioden skal Mitsubishi bygge 5.000 slike biler. De skal ut på 15 markeder. Dessuten skal Citroën og Peugeot kjøpe sin del av denne produksjonen (ingen vil si hvor stor den er, men skal vi gjette 1.500 biler?)

Høy markedsandel
Det betyr at lille Norge, som får 500 biler dette første modellåret, skal ha et sted mellom 10 og 15 prosent av den samlede produksjonen. Og Norge kan ikke en gang regnes som et spesielt spennende el-bil land, og i hvert fall ikke et land der Mitsubishi regner med å kunne tjene masse penger.

Men Mitsubishi-folket er entusiastiske, og når det gjelder lille i-MiEV er de entusiastiskere enn noensinne (og det sier litt, tenk Carisma for eksempel). Det har gitt dem uttelling. Norge vil utvilsomt få verdenshistorien største i-MiEV markedsandel i denne perioden.  

Om noen dager kjenner vi flere norske detaljer både om denne og om Nissan Leaf. Dessuten står det flere elektriske prøvekjøringer i kø neste uke. Så følg med, det er åpenbart et lite strøm-røsj akkurat nå.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: