Forhjulsdrift i drosjen

Taxibransjen er konservativ. Verdens mest moderne bil i sin tid, Citroens TA, ble aldri populær som taxi. Denne måtte vi til Madrid for å finne.

Publisert Sist oppdatert

Citroën TA Madrid-taxi:

Du visste kanskje at Citroën DS var oppsiktsvekkende da den ble presentert på Paris-utstillingen på høsten i 1955. Men minst like avansert var TA-modellen, Traction Avant – forhjulsdrift betyr det, som ble presentert i Paris 21 år tidligere.

Forhjulsdrift var svært uvanlig, og her snakker vi om storserie. Selvbærende karosseri var ikke vanlig, og spesielt ikke slik dette var bygget, helsveiset med antydninger av automater langs samlebåndet. Så stiv at den ble trillet ned bratte bakker – den tidens crash-tester – for å vise hvor trygg den var.

Sentralmotor, trukket langt bak forhjulenes sentre, og med girkassen stikkende ut foran – meget uvanlig. En girspak som kom tytende ut av dashbordet – sjåføren måtte lære girskift på nytt.

Og la oss ikke glemme fasongen. Lav, lav, lav – den lignet ikke noe annet man hadde sett før. Her steg man ikke inn i bilen, man steg ned i den.

Kanskje derfor den var forholdsvis sjelden som taxi? Selv om man kunne få den med enormt lang akselavstand: 327 cm! og glimrende plass til seks. En drosjekunde ville kanskje helst gå rett inn, uten å behøve å passe på hatten.

Bilen var så radikal at den drev Citroën-fabrikken mot totalt havari – og André Citroën til selvmord. Michelin overtok og produksjonen fortsatte uavbrutt frem til 1957 – og volumet endte på litt over tre kvart million enheter.

Flere akselavstander, flere motoralternativer og flere karosserivarianter – vi kan vel kanskje egentlig kalle dette en hel serie. Men i motsetning til hva som var vanlig hos de andre franske fabrikkene, dukket det ikke opp noen spesiell taxi-utgave av denne.

Faktisk finner jeg flere biler av slike taxier i Saigon enn i Paris. Og så finner vi altså denne, som har gått som drosje i Madrid. Hvorfor, er vanskelig å si – disse Citroënene hadde faktisk sterkere røtter i København der den hadde vært produsert, enn i Spania.

Men dette er en 1957-modell, altså en av de aller siste. Og eieren har vært såpass interessert i styling at han har kjøpt en alternativ snute.

For den klassiske TA-snuten har jo den typiske «Chevronen» over den typiske kjøleren. Her er det klistret på en snute som er fullstendig kjønnsløs.

Det er ikke ofte man finner en taxi med alternative preg.

Her finner vi to-liters motoren, 60 hk, som drar på en tomvekt på 1150 kg. Og en bil som hadde så vanvittig gode kjøreegenskaper at man kan vel egentlig kalle det perler for svin (unnskyld) i forhold til hva som kreves fra en typisk Madrid-taxi.

Powered by Labrador CMS