Bildebrev III fra USA
50 ÅRS HISTORIE: Den første foran og den seneste bak. Til tross for 50 år i aldersforskjell er slektskapet tydelig.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
PÅ BYTUR: I Poulsbo seiler vikingene både på veggen og på fire hjul.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
KLASSISK: Det var nettopp hardtoputgaven Ford bygde flest av.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
PÅ VEIEN: Å kjøre Mustang krever at man følger med. Den kraftige servostyringen gir nærmest ingen veitilbakemelding.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
BAK RATTET: Stort i 1965, historisk i dag.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
NOSTALGISK: Rattnavet er omtrent det samme og hesten er der i dag også.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
DIGERT: Alt var stort i USA på 60-tallet. Også instrumentene.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
300 HK: 50 år skiller, men begge yter rundt 300 hk.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
MER SKYV: Original-sekseren er byttet ut med 351 W som betyr at V8-motoren kommer fra Fords fabrikk i Windsor i Canada.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
BILLIG: Superbensinpris på under sju kroner for literen gjør kjøreturene ekstra morsomme.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
BENSINPÅFYLLING: På disse gamle modellene ligger tanklokket bak Mustang-emblemet, mens på nyere biler er emblemet bare til pynt.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
UORGINALT: Tøffe felger, men ikke helt originale.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
LUFTEVINDU: Forsvant med klimaanlegget.
Foto: Øivind Skar
Bildebrev III fra USA
HESTEN: Mustang er en av verdens få viltlevende hesteraser.
Foto: Øivind Skar

Mustang hele sommeren

BILDEBREV III FRA USA: Bilforlagets Knut Skallerud er en heldig mann. Hver sommer kjører han Mustang 1965 så mye han vil – i USA. Det hele handler om egoet, veien og bilen.

Publisert Sist oppdatert

Ikke det at bil er fjernt for Skallerud resten av året. Jobben i Bilforlaget bringer ham nærmere lukten av bensin og olje enn de fleste andre kontorjobber.

Men lidenskapen, en svart Mustang, kom inn i Skalleruds liv via svigerfamilien i knøttlille Poulsbu, en times ferge- og kjøretur vestover fra Seattle i delstaten Washington.

LES: Bildebrev 1 og Bildebrev 2

Smittsomt
Der holder svigerfar og svoger seg med et helt lite bilmuseum i sine garasjer. Det er bare å velge for en ferierende. For sju år siden ble samlingen komplettert med nevnte Mustang.

– Det vekket min interesse for gammel Mustang, ler Skallerud i det jeg parkerer med forlagets leide 2014 kabriolet tett ved den svarte fra 1965.

– Det finnes to typer Mustangeiere: De som skal ha alt originalt, og de som synes det er greit med justeringer. Jeg hører til siste kategori, sier Skallerud og vrir om nøkkelen.

Den dype basslyden er ikke til å ta feil av. V8. Gromlyd!

Lyden høres dyr ut, men Skallerud bryr seg ikke. Superbensinen koster fortsatt under sju kroner for literen (4,26 dollar/gallon) i USAs nordvestre hjørne.

Tørst
– Fire timers normal kjøring, og tanken er tom, plystrer Skallerud, i det vi klyver inn, bak rattet på oldtimeren. Det mørket teppet uten et etterlatt sandkorn har naturligvis den karakteristiske villhesten sydd inn på begge sider. Sikkerhetsbeltet av flytypen – topunkts – ligger pent dandert i setene.

Bak følger datter Inga i kabrioleten.

1965 var det første hele året Mustang var i salg, og samtidig året det ble solgt nest flest i USA: 559.451. Året etter endte på 607.568 mot 77.186 i fjor.

– Den er flest av hardtop-typen. Jeg liker den best selv om nordmenn gjerne skal ha cabriolet. Fra fabrikken kom bilen som hvit, med sekssylindret motor og manuell girkasse. I nyere tid er motoren byttet ut med en 351 W/V8 og den manuelle girkassen erstattet med en tre trinns automat.

(Her må legges til at W står for Windsor i Canada hvor Ford fortsatt har fabrikkanlegg. Windsor ligger på andre siden av elva som deler USA og Canada ved Detroit)

Tromler
– Den hvite originalfargen er erstattet med svart og interiøret restaurert. Men trommelbremsene er originale, sukker Skallerud.

Mustang kom senere med skivebremser med begrunnelse i at rundt 300 hk under det lange panseret trenger motkrefter for å stoppe kjøretøyet.

Mustang, hvis 50 års feiring fortsatt pågår, ble umiddelbart ungdommens og filmindustriens favoritt i USA. Her er nok å nevne Steve McQueens heseblesende kjøring med Mustang i Bullitt fra 1968. Sannsynligvis kan ingen bilmodell smykke seg med flere filmtitler enn nettopp Mustang.

Heseblesende skulle ikke akkurat min kjøretur komme til å bli. Sannsynligvis kjører 50-åringen like godt nå som da den var ny. Kanskje enda bedre etter restaureringen, men karakteristisk for 50 åringer er jo at de fortsatt tror de yter som tenåringer.

Og på enkelte området stemmer det. Oldingen har draget, den. Selv med tre trinns girkasse skuffer jeg på med masse moment. Bensinen renner gjennom og unna går det.

Krever planlegging
Men hjeeeelp. Hvor er bremsene? Virker de ikke? Jeg tramper alt jeg kan på pedalen, men det hele oppleves kun som å hive ut en fallskjerm.

– Du må planlegge bremsingen og i mye større grad vurdere farten i forhold til avstanden foran, kommer det tørt fra Skallerud der han sitter i et sete som knapt rekker opp til skulderbladene fra en tid hodestøtter var fremmedord og moderne førerstøttesystemer lå 45 år inn i fremtiden.

Jeg ser 2014-varianten i de knøttsmå speilene. Likheten er der, og i det ligger hemmeligheten til suksessen: Å hele tiden gjøre endringer som holder bilen moderne, men ikke endre mer enn at kjøperne følger med. Her er nok å nevne andre bestselgere med lang bilhistorikk: Fords F-serie, VW-modellene Golf, Passat og Polo, Chevrolet Corvette.

Å kjøre gammel bil kontra ny blir aldri annet enn nostalgisk opplevelse, som å sitte ved leirbålet og gnage på en halvstekt knoke. Men for mange er nettopp det gleden – gleden ved å oppleve noe som er ekte, som har eksistert lenge og som varer nettopp fordi det er tidløst.

Slik er det med god kunst og god design. På Mustangs nivå blir også bil kunst.

Powered by Labrador CMS