Norges dyreste brukt-Rover

Hvor mye vil du betale for en litt sliten, småskadet Rover 75, 2000-modell? 25.000 kroner kanskje.

Den som står i de gamle Bertel O. Steen-lokalene i Waldemar Thranes gate i Oslo nå, har derimot en prislapp på rundt en million.

Selgeren vet nok hva han gjør. Det er Standard (Oslo) – et av våre mest internasjonalt orienterte kunstgallerier, som står for tilbudet. Og det er Matias Faldbakken, en av våre mest internasjonalt profilerte billedkunstnere (Documenta i 2012, Biennalen 2005 - blant mye annet) som er eier av bilen.

(Det vil si, det er AS Kunst som eier den, et snaut to år gammelt firma som eies 100 prosent av kunstneren. Det står ikke i formålsparagrafen at selskapet skal drive med bruktbilomsetning!)

Da får vi også tilgi ham at han stylet bilen såpass at når man ser styrbord side, er det ikke lett å kjenne igjen det opprinnelige Richard Woolley-designet. For der finner vi rør og trampeplater som vanligvis brukes til å bygge stillas.

Bil-assosiasjoner
Det hele minner faktisk om en testbil jeg så hos Goodyear en gang, som hadde et støttehjul på en lang utrigger for å hindre at den veltet i brå manøver.

Det er flere bilassosiasjoner i denne utstillingen som nettopp har åpnet (og som vil stå fem til den 27. september).

Vi kan jo godt si at gassflasker, med sine sveise-assosiasjoner, har bilverksted-forbindelser.

En samling aldeles nydelige eksosanlegg grenser i hvert fall inn på BilNorges område, det samme kan vi da si om en samling Jerrykanner, plastkanner som godt kan ha inneholdt motorolje, trakter som godt kan ha vært brukt til å fylle på motorolje og plastflasker (kanskje frostsikker spylervæske).

Og det gjør slett ikke noe for oss med bildilla å se at det vi omgir oss med hver dag kan settes inn i helt andre settinger og få helt annen betydning.

Det enkleste…
At han også akkompagnerer dette med papp og plast i rammer og hengt opp på veggen, gjør ingen ting, mange vil oppdage omskrivningen av den gamle sannheten om at «det enkleste …» som blir til at «det mest banale blir ofte det beste».

Det jeg virkelig ser frem til nå er hans neste utstilling. Han var så vidt inne på bil/industri-chic på sin forrige Standard-utstilling for to år siden da vi sammen med et ganske spenstig kjøleskap fikk servert en del Jerrykanner. Gjennomskårne gassflasker dukket opp i en annen sammenheng tidligere i år.

Med denne utviklingen kan vi kanskje vente oss en 100 prosent bilorientert utstilling neste år. Med den tradisjonen som sitter i veggene på galleriet, kan jeg kanskje be om litt mer Peugeot og Mercedes- Benz, spesielt lastebilene.

Og la meg legge til: Jeg kunne godt tenke meg en ny ”the Cocka Hola Company” fra bruktbilmiljøet.

Kanskje denne utstillingen kan bli en inspirasjon?