Ford og miljøet
Ford etablere landsby-industri i utkanten av Detroit, delvis for å gi bøndene stabil inntekt i vinterhalvåret. Han benyttet blant annet vannkraft, og den første lille fabrikken åpnet nær Northville i 1920 og holdt det gående til 1989.
Ford og miljøet
Ved Fords Michigan-anlegg anvendes det i dag solkraft i bilproduksjonen. Anlegget har en kapasitet på to millioner kilowattimer, tilsvarende behovet til 100 Michigan-hjem i ett år.
Ford og miljøet
Henry Ford hadde et langvarig vennskap med Thomas Edison, og de diskuterte blant annet om bilene skulle anvende el- eller forbrenningsmotor.
Ford og miljøet
Elektrifisering er i dag en del av Fords hverdag, her representert ved Fusion Energi, en av fem elektrifiserte Ford-modeller.
Ford og miljøet
Ford og Edison samarbeidet med E.G. Kingsford (Fords svoger) for å utvikle briketter av trevirke som ellers ville gå til spille.
Ford og miljøet
Briketter markedsført under Ford-logoen
Ford og miljøet
Det ble brukt mye trevirke i bilens barndom, og Ford avskydde at noe gikk til spille – derfor kullbriketter som drivstoff.
Ford og miljøet
Det ble brukt mye trevirke i bilens barndom, og Ford avskydde at noe gikk til spille – derfor kullbriketter som drivstoff.
Ford og miljøet
I 1940 sto et anlegg for bearbeiding av soyabønner klart ved Fords Rouge-kompleks.
Ford og miljøet
En mulig fremtid? Tomatskall til plast.

Først Soya, nå Tomat

I 1941 forsøkte Henry Ford å lage plastkarosseri av soya. Nå jobber Fords ingeniører med tørket tomatskinn.

Publisert Sist oppdatert

Henry Ford var en ihuga vegetarianer. Men han var ingen dårlig kapitalist heller, og det var vel helst den egenskapen som gjorde at han forsøkte seg med plaststoffer fremstilt av soya.

Allerede i 1930 satte Ford i gang et eksperiment-anlegg for soyaprodukter, og siden han var en fyr som aldri gjorde ting halvveis, anla han like godt en 50.000 mål stor plantasje med soyabønne-planer. Det er forresten det laboratoriet soyabasert kunstig «kjøtt» kommer fra.

Eksperimentene kom så lagt at det faktisk ble et helt karosseri, pluss en rekke karosserikomponenter som ble testet ut på vanlige produksjonsbiler. Men dessverre ble den opprinnelige soya-bilen skrotet da man fant ut at dette nok var en blindvei.

Plante-plast
Nå er vi i nærheten av dette igjen. Det er snaue to år siden Ford begynte å jobbe tett sammen med produsenter som Coca-Cola, Nike, Procter & Gamble og Heinz for å skynde på utviklingen av plastmaterialer som skal være 100 prosent plantebasert.

«Målet», forklarer Ellen Lee, en av Fords materialforskere som er involvert her, «er å utvikle sterke, lette materialer som møter våre bilrelaterte krav og som samtidig minsker belastningen på miljøet».

Gjenvinning
Det har allerede dukket om mulighet fra dette samarbeidet. Hos Heinz har de lenge jobbet med spørsmålet om hva de kan bruke restene til, stilker og blader og skall etter de mer enn to millioner tonn tomater som hvert år blir til ketchup.

Ketchupflasker til eget bruk, viste seg å være en mulighet, men Ford har kommet på banen og har funnet ut at tørket og bearbeidet tomatskinn kan brukes til mange ting, fra festeklyper for ledninger til oppbevaringsbokser inne i bilen.

«Det er topp at teknologien også anerkjennes, og kan brukes av andre» sier Vidhu Nagpal, han er en av emballasjetoppene hos Heinz, «og selv om vi er veldig tidlig i prosessen, og det fremdeles er mange spørsmål som må besvares, er det virkelig spennende at vi nå ser på muligheten til å produsere 100 prosent plantebasert plast både for Ford og oss.»

Powered by Labrador CMS