Våren er kommet

Dette startet som en uformell vennesamling med formål å prise den nye og lyse årstiden - under sterk innflytelse av foregående natts nyttårsfeiring.

Men dette skulle være for skikkelige folk –de som kjørte åpent hele året.

Og akkurat der krangler man ikke med initiativtakeren, og fremdeles daglig leder av Helårsklubben, Morten Myhr. Ikke bare er han åpen på to eller fire hjul året rundt, i en Tiger Moth fra Kjeller flyr han jommen åpent hele året også.

Ideen fenget, stadig flere deltok, jeg har vært med på stevner der det var flere enn 100 kjøretøy, mopeder, motorsykler med og uten sidevogn, trehjulinger, mikrobiler, veteraner, traktorer og skikkelige krigere. Pluss selvfølgelig det som ruller av kurante cabrioleter.

Alltid uten noen annen ramme enn avreise klokka 13 fra Universitetsplassen, og uteservering av is på Frognerseteren – i sin tid: med varm sjokoladesaus til førstegangsreisende.

Anarkistisk
Man kan nok slå fast at posørfakturen sniker seg inn. Det var tider hvor en rekke biler parkerte rundt hjørnet i Universitetsgata med taket oppe. Da starten gikk, løp man opp i gata, fikk taket ned og var en skikkelig hardhaus opp til ‘setra.

Hadde Morten Myhr overhodet vært interessert i et regelverk, ville slikt selvfølgelig medført utvisning, men her snakker vi virkelig anarkistisk anarki.

Det er allikevel ganske ufølsomt å parkere midt blant alle de åpne – med det elektrisk betjente taket slått opp. Først ved avfart ble taket senket – i alles påsyn.

Blanda drops
Da står det mer respekt av gamle Dodge Powerwagon, en skikkelig generasjon 1 Golf cabriolet, gamle DKW og CZ motorsykler, en Opel Kadett med Bertones cabriolet-karosseri i virkelig sliten tilstand, primuser bak på slitne Land Rovere for ikke å snakke om en hyggelig gjenganger.

En herre av moden årgang som hvert år stiller med sin røde refleksvest og sin gamle sykkel (i år var det en DBS-avart: Vello eller er det Vellö?). Han ber alltid om haik opp for han foretrekker selvfølgelig å sykle ned igjen. Det er alltid plass til sykkelen et sted og mannen selv et annet.

I år dukket det også opp nye biler. En herlig 20-talls Chevrolet med litt el-forstyrrelser og noe gaffa kan jeg ikke huske å ha møtt her før.

Den praktfulle Frazer Nash prototypen bygget på en etterkrigs DKW som til de grader beriker bilfloraen i Norge var med.

Rotta – den trehjulingen jeg moret meg med i så mange år – er tilbake i nennsomt nyoppusset tilstand - og i den andre enden hadde vi en BMW som var så ny at den kjørte på svenske tollskilter.

Haikere
Pluss to kinesiske jenter som fikk haik opp og lovte å komme tilbake neste år dersom vi kunne garantere bedre vær.

Det er vel dessverre fare for at de herlige Vårmønstringene med 20 minus og knallblå himmel, eller de virkelig utfordrende med underkjølt regn og speilholke og drivende iskald nedbør, er en saga blott.

Og vi må selvfølgelig ta en del av skylden selv, det er ikke få kilo klimagasser vi heller har lagt etter oss disse årene.

Men på den annen side. Jeg har en følelse av at så lenge det finnes åpne biler og folk som er glad i himmelen som tak, vil entusiastene møte hverandre på Universitetsplassen 1. januar med en munter God Sommer-hilsen til hverandre.