ZF med egen bil

Morsomt med morsomme ting jeg ikke ante om.

Dette er en av dem, og du må åpenbart være skikkelig anorakk for å ha hørt om dette før.

Den dukket opp da jeg grov meg litt tilbake for å sjekke opp en gammel «enhets»girkasse og oppdaget at produsenten, ZF, faktisk fyller 100 år i år.

Det hele startet som ZahnradFabrik i Friedrichshaven under første verdenskrig, og dersom du vet litt om miljøet nede ved Bodensee på den tiden, vil det ane deg at dette har noe med den gamle grev Zeppelin og hans flygende gasspølser å gjøre.

Greven trengte tannhjulsoverføringer fra Maybach-motorene (også fra Friedrichshaven) til «luftskruene» sine, for å få luftskipene til å bli effektive.

Fra krig til krig
De fant noe sveitsisk kapital, satte i gang virksomheten – og siden den ikke kom ordentlig på nett før krigen var omme, la ikke seierherrene noen begrensing på deres innsats fremover. Selv om all luftfartsvirksomhet ble lagt død en periode.

Så da ble det transmisjoner for biler og båter, og det hele vokste seg stort. Da Hitlers krigsindustri virkelig dro i gang, ble ZF en viktig brikke. Det var vel ikke en mobil kanon (også kalt tanks) som ikke hadde ZF-komponenter innabords.

Etter krigen ble det smalhans. Og en rekke virksomheter måtte tenke nytt (og meget mindre). Noen tenkte biler – veldig små biler. Det er vel nok å nevne Heinkel og Messerschmitt.

Og altså ZF – som var nytt for meg.

Kompakt
De la opp til en mikrobil, med en ensylindret 0,2-liters mc-motor fra tyske Triumph på 5,5 hk i hekken. Det hele hadde dårlig plass til to, var forholdsvis åpent, kan man si (selv om det fantes et stofftak), og veide bare 170 kg.

Egentlig så den ganske smart ut – jeg kunne godt tenkt meg den som en litt ombygget midget-gatebil, og den målte bare 198 cm med en akselavstand på 160. Bredden var 136 cm – hun måtte være smal som ville sitte ved siden av meg! Og høyden uten tak på rett under en meter.

To trinns girkasse, ikke noe differensial, og en toppfart på rundt 50 km/t.

De bygde et par eksemplarer før de ga opp for å konsentrere seg om ting de kunne bedre.

Men i 2005 gjenoppbygde de bilen i ett eksemplar. Og den finnes fremdeles hos 100-års jubilanten. Et nytt mål på min fremdeles ganske omfattende «bare-må-se»-liste.

PS!
ZF har kjøpt opp mye underveis. Så derfor er det alltid et jubileum på gang. Parallelt med ZFs eget runde år, fyller faktisk ZF-eide Sachs 120! Det er feiret med en stor utstilling og en nydelig jubileumsbok – også stappfull av små skatter. Se ikke bort fra at jeg kommer tilbake til noen av dem også.