Kulturminne
Kulturminne
Kulturminne
Kulturminne
Kulturminne

Kulturminner har ikke hjul

Den norske stat bruker millioner på å verne kulturminner – bare ikke de har hjul.

Publisert Sist oppdatert

Norske kulturminner må enten stå fastmontert eller flyte for å få offentlig støtte til bevaring. Hvis de ruller, må eieren betale all oppussing selv.

– En helt urimelig forskjellsbehandling, sier Bjørn Austad Hvaleby i Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber, LMK.

Foreningen har 53.000 medlemmer, men antallet veterankjøretøy her i landet er langt høyere siden mange av foreningens medlemmer eier flere rullende objekter.

Dyr hobby
Eiere av veteranbiler og andre gamle kjøretøy bekoster oppussingen og vedlikeholdet helt selv. Hobbyen kan bli dyr når manglende eller utslitte deler skal erstattes. Som regel må de lages som spesialbestilling på eierens anvisninger av mål og materialvalg.

– Tendensen på veteranbiltreffene er at det er de yngre kjøretøyene som kommer. De eldste og kulturhistorisk mest verdifulle blir stående uoppusset i garasjen fordi det kreves mer tid og penger for å sette dem i stand, sier Hvaleby.

Bundet støtte
Det finnes rundt 500.000 kulturminner her i landet. Støtte til restaurering kan søkes fra Norsk Kulturminnefond.

– Kampen om midlene er stor. Vi skulle gjerne støttet bevaring av veterankjøretøy også, men vi mottar midlene fra Klima- og miljødepartementet, som definerer slik støtte som utenfor vårt mandat. Får vi utvidet mandat fra Samferdselsdepartementet og øremerket bevilgningssum til veterankjøretøy, er vi klar, sier Simen Bjørgen, direktør for Norsk Kulturminnefond.

Både LMK og Norges kulturvernforbund mener at veterankjøretøy bør defineres som kulturminner på lik linje med stabbur, båter, naust, gravhauger og kulturstier. De har fremmet forslaget flere ganger overfor Kulturdepartementet og andre bestemmende organer.

Så langt uten hell.

– Skillet er veldig kunstig. Når bilene står i garasjen, kan jeg for så vidt skjønne argumentet om at det er en hobby. Men når de ruller på veien, er de en fullverdig kulturarv til glede for oss alle. Om sommeren ser du dem hele tiden, sier generalsekretær Jan Solberg i Norges kulturvernforbund.

– Vi mener at Kulturminnefondet er et naturlig sted å håndtere en eventuell tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet, sier han.

Norsk motorsykkel
En motorsykkel bygget på Rjukan på 1920-tallet er et godt eksempel på kampen for midler. Den er konstruert av en verkstedmester på Hydro, utstyrt med sidevogn og det hele.

– Motorsykkelen er et klenodium, men er i sterkt forfall. Saken har versert i lang tid og har blitt litt av en prøveklut for oss. Så langt har vi bare fått avslag om støtte fordi den ikke oppfyller de formelle kriteriene til kulturminnevern, sier Hvaleby.

Landets mest bilvennlige parti styrer for tiden Samferdselsdepartementet. Eiere av veterankjøretøy håper at Ketil Solvik-Olsen kan sette av en budsjettpost til bevaring av rullende kulturminner.

– En post på fem eller ti millioner er småtterier i samferdselsbudsjettene, men vil bety utrolig mye for bevaringen av gamle kjøretøy for ettertiden, konkluderer Bjørn Austad Hvaleby i LMK.

Powered by Labrador CMS