Avgasser i sommervarmen

Vi har fortalt hvordan PSA, Citroën og Peugeot (og DS – jeg glemmer stadig den) allerede i mars hadde tatt konsekvensen av at hele verden hadde oppfattet at eksosmåling, slik politikerne hadde bedt om å få den utført, var en vits.

PSA reiste ut på landeveien med testutstyr på hekken, og målte sant forbruk og sant CO2-utslipp og offentliggjorde de første resultatene.

Ingen av kollegaene eller konkurrentene fulgte opp, selv om også de vet at noen, der ute – kunder for eksempel – hadde likt å få vite hvordan virkeligheten ser ut.

De eneste som fulgte opp dette var PSA selv, som nå har offentliggjort data for 30 nye modeller.

Det er virkelig modig gjort, for resultatene vil jo stort sett være verre enn de «offisielle» tallene, og derfor vil også en sammenlikning med andre biler – som bare oppgir laboratorietall (og er i sin fulle, juridiske, rett til å gjøre det) – kunne falle tilsynelatende dårlig ut for de franske bilene.

Det hadde vært hyggelig hvis det viste seg at ærlighet lønner seg.

Undring
Men samtidig dukker Kent Falck opp i Australias News.com. Falck har jobbet 29 år hos Volvo, sist med fremtidsutvikling.

Han sier i klartekst at «Diesel-eksperter hos Volkswagens konkurrenter var meget mistenksomme med hensyn til hvordan VW kunne møte de amerikanske dieselstandardene, når de selv ikke var i stand til det.»

Og han føyer til at hos Volvo hadde de jobbet hardt for å finne ut hvilken kode det var VW hadde klart å knekke.

Det som er underlig i denne historien er at når et bilfirma klarer å få til noe som et annet firma ikke klarer, skaffer de seg et eksemplar av konkurrenten, og gjennom-analyserer den, til de har funnet hemmeligheter.

Reversert engineering er en elementær øvelse i denne bransjen. Det virker underlig at ingen av konkurrentene gjorde dette.

Drømmen om USA
Volvo la aldri skjul på sitt ønske om å komme på USA-banen med en diesel. Mazda er en annen som utsatte og utsatte og utsatte, med den ene intetsigende pressemeldingen etter den andre, introduksjonen av sin 2-liters diesel i USA.

Men selv ved å bruke akkurat de samme underleverandørene som VW, og skrive krav-spesifikasjonene så tett som mulig, var det ikke mulig å komme i nærheten av VW-verdiene.

Egentlig låter det komplett usannsynlig at ikke noen skulle ha fått så sterk mistanke etter alle disse årene til at de hadde funnet grunn til å gi et diskret lite alarm-signal.

Kanskje det var det som hendte da et lite laboratorium i California sprakk VW-saken i fjor høst?

Eller kanskje vil konspirasjonsteoriene blusse opp igjen, de om at man sladrer da ikke på hverandre, for vi har alle svin i samme båt – eller hva det heter.

Sjekker kartellmistanker
I disse dager åpner nemlig EU en ny kartellundersøkelse mot store deler av europeisk bilindustri.

Denne gang dreier det seg ikke om samarbeid på utpriser, men samarbeid om priser ved innkjøp av stål.

Dette skjer samtidig med at europeiske lastebilfabrikker venter spent på hvor stor bot de kommer til å få for sin kartellvirksomhet – den kan faktisk komme opp i 100 milliarder kroner!

Det er egentlig, dessverre, lett å se for seg en samling toppfolk som tar veldig godt vare på hverandre, og for hvem kunder, myndigheter og sågar, på sikt i hvert fall, aksjonærer ikke har størst oppmerksomhet.

Men eksos-spørsmål, som disse, har litt andre dimensjoner enn det å sladre på en kompis på skolen som jukser under matteprøven.

Her kan du se avvikene. T&E procedure viser resultatene fra målinger på vei, mens Standard er data etter den såkalte EU-syklusen (NEDC).