Geilo er bra for Skoda

I mange år gjorde John Haugland sitt beste for å ødelegge Skodas stolte produkter. Nå hjelper han til, så godt han kan (og det er ganske bra!), med å gjøre Skodas stolte produkter til noe Skoda kan være enda stoltere av.

Blant vanlige bilsporttilhengere i Tsjekkia er John Haugland fremdeles den nordmannen som gjorde det umulige mulig.

Som fabrikkfører for Skoda i 20 år, helt til 1990, skaffet ham dem pokaler og seire og publisitet hinsides det bilene egentlig var gode for.

Topp ti-plasseringer i rally-VM-løp og mer enn 100 klasseseire med en undermotorisert, baksmelle av en commie-bil, burde egentlig ikke vært mulig.

Men det var det!

Blant vanlig Skoda-ingeniører i dag er John Haugland den nordmannen som fremdeles hjelper dem til å gjøre det nesten umulige veldig mulig.

Selvfølgelig driver også Skoda såkalte kuldetester oppe i Nord-Sverige og Finland, der det kommer så mange spennende spionbilder fra. Men spionfotografene ligger ikke langs Hallingskarvet i Februar - selv om der drives det også ganske intens produktutvikling.

I år var det femtende gangen de hadde base der, med John Haugland som tilrettelegger. Selv om han er fra Stavanger med hjemmet sitt i Spydeberg, er Bardøla hans faste adresse vinterstid. Der oppe driver han rallyskole og iskjøringskurs hele vinteren – bortsett fra den ene uken i februar når Skoda kommer på besøk.

I år var de rundt ti biler, med litt mer enn en mann per bil – i tillegg kom sju av toppene fra Mlada Boleslav opp den siste helgen for å delta i de siste turene, for å lede den siste debriefingen og for å få med seg siste dagens moro på isbanen ved Dagali flyplass.

Det hører med til historien at ikke bare har John sånn tillit hos fabrikken at han får lov til å delta i gjennomgangen der alle detaljer blir diskutert. Han blir faktisk bedt om å bli med, fordi han fremdeles har så mye å tilføre.

– Dette er ekstremt verdifullt fordi vi får testet på en måte som er umulig å simulere i noe laboratorium, fortalte Jaroslav Mansfeld meg. Han er en av de tekniske toppene hos Skoda – og kom opp for å være med de siste dagene.

– Her har vi for eksempel den ekstreme forskjellen mellom 1100 meter over havet og ned til Eidsfjord, ved havets overflate, på en times tid. Underveis får vi variasjoner og temperatur og fuktighet som vi ikke finner andre steder.

– Vi kjører i snøføyke hele veien, som stiller helt spesielle krav på løsninger rundt radiatorer og i motorrom, vi ser hvordan snøen legger seg på bilene og – ikke minst – vi kjører ut og inn av tunneler hele tiden som også byr på helt spesielle utfordringer for drivlinjer, fortsetter Mansfeld.

Han er helt klar på at laboratoriekjøring i Nord-Sverige selvfølgelig er verdifullt, men de variasjonene han får i løpet av halvannen times tid, med utgangspunkt på Geilo, er enestående og svært verdifullt for det utviklingsarbeidet de gjør.

Noen av bilene skulle rett på Kielfergen etter den siste dagen på glattkjøringsbanen – der GammalSaabens Venner var ute og kjørte på pigg, noen sågar langpigg og derfor kunne hjelpe til med å få litt friksjon tilbake på isoverflaten.

Mens andre skulle videre nordover for å møte kolleger som holdt på med kaldtesting i Arjeplog; – selv om jeg tror vi kanskje har mer snø og kulde hjemme nå, enn de har der, sa Mansfeld.

Det var forøvrig ingen av de som var med som klagde over de lokale forholdene. Minus 18 på vidda og masse løs snø: åpenbart akkurat det de hadde vært ute etter.

En skikkelig avkjøring – og uten at det ble sagt fikk jeg en følelse av at den var utført av en av kollegene fra Wolfsburg (Skoda-folket er enormt bevisst at merket deres er tsjekkisk!) – som også har begynt å henge seg på disse øvelsene. Der ble det improvisert litt innsats nede på Kongsberg – deler til Kodiaq er ikke hver dag, foreløpig.

Fire Kodiaqer var med, med forskjellige motorer og transmisjoner.

– Her er det opplagte Skoda-gener, sa Haugland da vi var ute på isen og danset med en. – Jeg liker vanligvis ikke SUV-er, høyt tyngdepunkt og trege i bevegelsene, men denne skifter retning like lett og kontrollert som det jeg er vant til hos en Skoda.

Så var det noe biler med bensinmotorer som ikke er i produksjon ennå, en bil som skal bli en liten SUV en gang i tiden, noe med en tre-sylindret turbo som virkelig gikk som en kule – omtrent alt: ting jeg ikke kan fortelle om.

Men jeg kan fortelle om en fyr som Haugland, hvordan han fremdeles imponerer. Alle folkene, toppingeniørene og de barka testsjåførene, måtte sitte gjennom et teorikurs før de slapp ut på glatta.

Og det første som skjedde da vi kom på banen var Haugland på knærne, fra bil til bil – og husk, dette er testjuveler som blir vedlikeholdt og overvåket døgnet rundt – med en dekktrykkmåler i hånden. Han slapp ikke en bil utpå uten at han hadde forsikret seg om at dekktrykket var i orden.

Og fremdeles kjører 70-åringen kjappere enn dem alle.