Incentiver må til for å endre folks bilvaner

Mens en selvkjørende, fire meter lang elektrisk buss med firehjulsdrift, firehjulsstyring, sitteplass til seks og ståplass til like mange rullet fredelig opp og ned i en drøyt 100 meter lang, avsperret gatestubb midt i sentrum av Arendal, diskuterte politikere og bilbransjefolk om hvordan Norge skal nå målene i Paris-avtalen.

Halvparten med 0-utslipp
Halvparten av alle som kjøper ny bil fram mot 2030 må velge en med null utslipp om Norge skal nå klimamålene i Paris-avtalen. Strøm er det nok av, sier NVE.

Stortinget har både gjennom energimeldingen og nasjonal transportplan skissert følgende mål:

• Alle nye personbiler som selges i 2025 skal i prinsippet ha null utslipp. I praksis betyr det at de enten må være batterielektriske eller bruke hydrogen som drivstoff.
• Halvparten av alle nye lastebiler skal være 0-utslippskjøretøy innen 2030.

Det er flere veier til målet om en reduksjon i det ikke-kvotepliktige utslippet av CO₂ med 40 prosent innen 2030 fra 2005-nivået.

Personbilene viktige
Transportsektoren står for drøyt 20 prosent av utslippet. Personbilene, som står for 85 prosent av all persontransport i landet, produserer ti prosent av utslippet. Mindre bruk av bil, bilens levealder, mer miljøvennlig drivstoff og færre biler på veiene er noen av virkemidlene.

For å hjelpe deg til å gjøre rett valg har Bilimportørenes Landsforening (BIL) utviklet en kalkulator hvor du kan leke miljøminister. Her får du fire valgmuligheter som alle viser hvordan valgene påvirker utslippsnivået.

Du finner kalkulatoren her.

Om dagens bilpark:

• Gjennomsnittlig levealder er 19 år.
• Gjennomsnittlig kjørelengde er 14.600 kilometer.
• Det er 2,6 millioner personbiler i Norge.

Siden det er langt fram til 2030, håper politikerne på frivillighet og at tilbudet av nullutslippsbiler skal være så stort og variert at tvang ikke blir nødvendig. Men virker ikke gulroten, så kommer pisken fram.

Teknologioptimist
– Jeg er teknologioptimist og tror langt mer enn 50 prosent av de nye bilene som selges i 2030 vil ha null utslipp, sier Høyres Nikolai Astrup. Det er godt kjent at Astrup privat kjører nullutslippsbil.

– For å nå målene må også biodrivstoff fases inn i betydelig skala for gjøre eksisterende biler mer miljøvennlig, la Aps Marianne Marthinsen til. Marthinsen, som kan bli landets neste finansminister om det blir regjeringsskifte etter valget, peker på bruken av engangsavgiften i bilavgiftssystemet for å nå klimamålene.

– Har man først kjøpt fossilbil, skal drivstoffprisen være veldig høy for ikke å velge bilen til hytta, fortsatte Marthinsen.

El er framtiden
– Vi er helt sikre på at elektrisk drivlinje vil utkonkurrere fossilbilene, men vi vet ikke når det vil skje. 40 prosent kutt i utslipp er fullt mulig, men ikke uten politikerne med på laget, sier Terje Male.

I tillegg til å være konsernsjef for Møllergruppen, landets desidert største bilimportør, er Male også president i BIL, bilimportørenes bransje- og interesseorganisasjon.

I BIL mener man at den korteste veien til utslippsmålet er å bytte ut gammel bilteknologi med ny.

Den særnorske elbilsuksessen og det høye salget av ladbare hybrider og hybridbiler er først og fremst politikervillet gjennom til dels fete incentiver, spesielt for de ladbare bilene.

For fete incentiver?
Mange hevder at støtteordningene har gått altfor langt og at miljøgevinsten som oppnås ikke står i forhold til tapte inntekter for statskassen.

– Vi har brukt avgiftssystemet får å nå dit vi er i dag, men det er viktig med legitimitet til bilavgiftene og at virkemidlene har klimaeffekt, fortsetter Marthinsen.

Mange reiser spørsmålet om det er nok strøm til å drifte en elektrifisert bilpark?

– Bekymringen går ikke på om det er nok strøm, det har vi nok av, men å få den levert til alle brukerne vil være litt mer trøblete, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Differensierte elpriser
Løsningen på siste problemstilling ligger i differensierte priser i forhold til når på døgnet strømmen forbrukes for å fordele strømforbruket mer og derigjennom å få ned de svært kostbare toppene. De nye online-målerne som innen dette tiårets utgang tas i bruk åpner for det.

Sanderud sier at elbilbatteriene i fremtiden kan bli en viktig kilde til nettopp å ta forbrukstoppene ved at elbilen tappes for strøm når forbruket er på det høyeste og lades opp igjen når belastningen på nettet er lavere eller lavt.

– At strømmen i elbilene kan gå begge veier vil i fremtiden være av betydning, ikke bare for å ta toppene i forbruket, men også for å trygge forsyningssikkerheten ved strømbrudd. Vi kommer til å utvikle systemer som vil gjøre det attraktivt å selge strøm tilbake på nettet når forbruket er høyt, slår Sanderud fast.