Tegn i tiden?

Det er et par øvelser som er obligatoriske her i verden. For eksempel å rusle ned Champs-Elysées og titte innom prestisje-bilutstillingslokalene.

Ovenfra og nedover er det Peugeot, Mercedes hopper jeg lett over, det er bare en innendørs parkeringsplass, så er det Toyota på hjørnet av den andre siden av gata, deretter Renault og så krysse avenyen igjen til Citroëns 25 meter brede signalbygg, og så Fiats Motor Village helt nede ved Franklin D. Roosevelt

Det startet veldig bra.

Sand og støv
Peugeot elsket støv – fortalte vinduene, og inni feiret de årets Dakar med den bilen de vant med. Virkelig et mektig kjøretøy når du står så nær innpå – og det gjør man i et lokale som her, stappfullt av folk som skal ta på bilen – og kjøpe en eller annen smakfull Peugeot-suvenir (eller pepperkvern).

Men bonusen var at Peugeot hadde jo også husket at det var 30 år siden de vant løpet for første gang. Det var den gang det var et ekte Paris-Dakar, som fulgte akkurat den ruten og ikke var forvist langt bort til Sør-Amerika.

En nydelig gul 205 Turbo 16 sto nemlig også der, smakfullt dekorert med Peugeots racing-farger.

Du tenker ikke umiddelbart på dem i forbindelse med tøff racing-innnsats nå for tiden – men jeg skal si at her er det masse det står respekt av. Også årets Dakar-innsats – selv om den er litt fjernt for oss i Norge.

Farvel til legende
Litt trist var det at jeg omtrent samtidig fikk høre at Gerard Welter var død. 17 år gammel begynte han som designer hos Peugeot. Ikke bare har han stått for noen av de mesterlige produksjonskarosseriene derfra, han var også en racing-fyr av dimensjoner.

Alle Peugeots Le Mans innsatser var han med på, og når han syntes arbeidsgiveren var litt slapp i den avdelingen, bygde han sine egne biler.

Det er fremdeles en WM (som de het) som har fartsrekorden på Le Mans med over 400 km/t. Den vil aldri bli slått, det er lagt inn sjikaner nå etter at Mercedes Sauber begynte å fly ved hastigheter Welters biler behersket suverent.

Jeg så ikke etter Mercedes en gang, men jeg så veldig etter Toyota. Jeg gikk til og med et kvartal tilbake – selv om jeg var sikker på at jeg ikke hadde gått for langt.

Vettuva? Det morsomme representasjons-lokalet til Toyota-var erstattet av en leketøysbutikk. På en måte kan du si det var mer av det samme, men det er vel allikevel et signal når verdens (som regel) største bilprodusent ikke lenger syns det er noe poeng å vise seg frem der.

Renault med Lego
Renault syntes imidlertid det var noe vits i. En Lego-mekaniker på utsiden ønsker deg velkommen inn til 600.000 Lego-klosser som på mirakuløst vis hadde fått form som en 1:1 Formel 1 bil.

En Formel-e bil var også på plass, sammen med en ordentlig Formel 1 bil. På en plate kunne man konkurrere om å hoppe opp og ned, nok til å skaffe en Twizy nok strøm, og innerst i lokalet feiret Renault seg selv om 120 års engasjement innen film.

Ut fra gammelbil-garasjen hadde de hentet en av de opprinnelige stjernene mens filmen surret og gikk i bakgrunnen. Det hele selvfølgelig en bra opptakt til årets Cannes-festival.

Nedturen
Så kom årets virkelige nedtur. Citroën var stengt. Ikke tegn til at de holdt på å bygge opp en ny utstilling heller.

Dette er 100 års tradisjon som det nå er satt en tjukk, stygg strek over. Dessuten har jeg overnattet i toppetasjen. Lovlig!

Her, i Champs-Elysées 42 viste André Citroën sin første bil i 1919. Og siden har det vært Citroën-lokaler her. Bortsett fra noen år rundt århundreskiftet da det var en elendig restaurant der.

Så tok Citroën grep, engasjerte stjernearkitekten Manuelle Gautrand som tegnet et fantastisk bygg, med Citroëns karakteristiske «chevrons» med en 3D virkning på hele fasaden.

Hele fasaden vil ikke si så meget, bygget er 25 meter bredt, men jeg skal si det syns. Hva de fem etasjene skal brukes til nå, aner jeg ikke. Men de er eid av noe fra Qatar.

Karneval hos Fiat
Sjelden har jeg vært så glad for å se Fiat som da jeg rundet hjørnet helt nederst i avenyen. Motor Village lå der som den skulle – og ikke bare det, de hadde arrangert et nydelig tema i alle fem etasjene: Karneval i Venedig.

Bil pluss nydelige kostymer i hver etasje – noen bak glass riktignok, ikke så enkelt å knipse med en Kodak Instamatic, men et tydelig eksempel på at disse fremdeles hadde bestemt seg for å holde ut.

Tre av fem – jeg burde kanskje ikke klage?

Dessuten gjorde jo naturen sitt:

Tjukk snø gjorde det hele enda mer surrealistisk.

Vi får regne med at det blir bedre til sommeren, selv om sannsynligvis kommer verken Toyota eller Citroën tilbake igjen.