Klar for å skrote bilen?

Før var 20. mars en viktig dag å huske på for å unngå årsavgiftskrav ved skroting av gamle bilen. Det falt bort da forsikringsselskapene overtok innkrevingsordningen, men våren er like fullt en fin tid å rydde i gammelt bilskrot.

Publisert Sist oppdatert

Nesten alt på en bil blir gjenvunnet og brukt på nytt. Visste du for eksempel at vinduene kan få nytt liv som isolasjon?

Minst 95 prosent av en kassert bil skal gå til gjenvinning, ifølge EUs ELV-direktiv som Norge har forpliktet seg til. Det er mest jern og metall, men også en rekke andre materialer.

– Et bilvrak gir rundt 750 kilo jern og metall, som kan bli til nye ting av jern og metall, sier direktør Rune Stensli i Ragn-Sells, en av flere aktører som driver bilopphuggerier i Norge.

Jernet kan for eksempel bli til spiker, aluminiumet til nytt aluminium og kobberet til ledninger og kobbergryter.

– Den utrangerte bilen din kan få nytt liv som alt fra sykesenger og stoler, til binders, kumlokk og togskinner, sier Stensli.

Det blir stadig mer plast i bilene, og dette resirkuleres. Gummien i dekkene kan bli til gummigranulat til fotballbaner og gummimatter til lekeplasser.

– Produsenter av bygningsisolasjon har dessuten prøveprosjekter hvor vindusrutene fra kasserte biler blir brukt i produksjonen, sier Stensli.

Gammel bilpark
Et av de viktigste argumentene for å levere gamle biler til gjenvinning, er hensynet til miljøet. Det var også bakgrunnen for at vrakpanten ble opprettet i sin tid.

Ordningen med et oppsamlingssystem for bilvrak startet i 1978, og skulle forhindre at gamle biler ble hensatt ute i naturen.

– I dag er et viktig miljøargument å få ned utslippene på veiene. Hvis du bytter ut en gammel fossilbil med en nyere bil med lavere utslipp, eller går over til elbil, bidrar du til å få ned miljøutslippene, i alle fall lokalt, sier Rune Stensli.

Det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler i Norge har blitt halvert fra 2007 til 2017, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Samtidig viser tall fra SSB at gjennomsnittsalderen for en bil når den ble levert til vraking var 18,3 år i 2017.

– Rent utslippsmessig har vi fortsatt for gamle biler i Norge, så av miljøhensyn burde vi byttet dem ut mye tidligere, sier Stensli.

Trafikksikkerhet
Et annet argument for å avhende biler tidligere enn vi gjør i dag, er trafikksikkerheten.

– Hvis du kjører en ny bil, har du 40 prosent større sjanse for å overleve en bilulykke enn hvis bilen er ti år gammel, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF.

Hun viser til at vi har halvert antall omkomne på veiene fra 2010 til 2017.

– Så det går i riktig retning, men vi har fortsatt et stykke igjen før vi når nullvisjonen, sier Sagedal.

Norge har en av Europas eldste bilparker. I følge SSB har den vært ”stabilt høy” de siste årene, på rundt 10,5 år.

– Det viser at det ikke er nok å slå seg på brystet med at vi har en høy elbilandel i Norge. Det er på tide å få ned snittalderen på bilparken, ved å gjenvinne de eldste eksemplarene der ute, sier Rune Stensli i Ragn-Sells.

Powered by Labrador CMS