Bobla 80 – helt glemt

Bilverdenen er full av merkelige jubileer. Minst fire ikoner fyller 70: Land Rover, Porsche, 2 CV og Jaguars XK-serie. Alt feires. Men Bobla 80 er det fullstendig lokk på.

Publisert Sist oppdatert


En ting er at jeg ikke akkurat oppfatter 70 år som verdig noen feiring. 75, kanskje – men 70?

Men så kan jeg snu det hele på hodet og si at dersom 70 år er grunn god nok for en fest – hvorfor er ikke Bobla 80 det da?

Selvfølgelig skjønner jeg også at Hitler og Nasjonalsosialistene har noe med glemselens slør å gjøre, men de historiske fakta blir da forhåpentlig ikke borte ved at de ikke nevnes?

Åpenbart er det mye enklere for Porsche. De behøver ikke nevne sin ganske grumsete Nazi-fortid med et ord når de nå feirer sine 70 år med vegg-til-vegg arrangementer.

Spesialutstillinger i konsernsenteret i Berlin, i Autostadt i Wolfsburg og i museet i Stuttgart. Porsche nr. 1 er gjenoppbygd, og «Sports Cars Together Days» arrangeres over hele kloden.

Men uten det som skjedde ti år før Porsches start, hadde det jo ikke vært noen Porsche heller.

Faktum er jo at det er 80 år siden en av historiens største industrieventyr startet.

Ferdinand Porsche hadde brukt noen år på å konstruere en bil for folket, som folkets representant, Adolf Hitler, personlig godkjente som Tysklands offisielle Kraft durch Freude-bil.

Bilen fikk sin juridiske status da «Gesellschaft zur Vorbereitung des Deutschen Volkswagens GmbH» ble stiftet den 28. mai 1937.

Den 26. mai 1938 la man ned grunnsteinen til den enorme fabrikken, slik den står der den dag i dag, og noen uker etter grunnla man «Stadt des KdF-Wagens bei Fallersleben». Ikke før i mai 1945 bestemte den engelske okkupasjonsmakten å oppkalle denne forstaden til Fallersleben etter det 650 år gamle ulveslottet som ligger rett i nærheten.

1938 var også det året de første prototypene begynte å sirkulere. Bygget i Stuttgart riktignok, men utvilsomt Folkevogner. Pressen beskrev dem som det – selv om New York Times allerede i juli kalte den «Beetle». Det navnet satt.

Bilen ble vist på bilutstillingen i Berlin den høsten. Harald A. Møller var en av de nordmennene som besøkte utstillingen og snakket både om spennende konstruksjoner og guffen stemning.

Men hva gjør fabrikken for å fortelle om milepælen?

Ikke en ting. Den gir riktignok bort noen E-Golfer og passende ladesøyler til Wolfsburg by i anledning byens 80 år. Men her er det byen som feirer seg selv – Volkswagen har ikke noe med det å gjøre.

Konsernet mener altså at det ikke er noen grunn til å minne om at Porsche Type 38 - som den opprinnelig het - utviklet seg til et globalt, industrielt under som knuste T-Fordens produksjonsrekord, og som la grunnen for en Golf som vel har satt en volumrekord som aldri vil bli slått.

Ekstra patetisk blir denne øredøvende stillheten nå i juli, for Volkswagen kan ikke bare feire sine første 80, de kan faktisk også juble over sitt beste halvår i hele sin lange historie.

5.519.000 endte konsernets globale utleveringer på. Volkswagen alene leverte 3.118.700 biler (pluss 258.800 varebiler!). Aldri tidligere har de vært oppe i slik fart.

Men hva grunnlaget for eventyret er kan du bare glemme!

PS!
Dersom du graver langt nok inn i Volkswagen hjemmesider finner du et ganske usminket konsentrat av Boblehistorien her.

Og i 1996 kom en omfattende historiebok: «Das Volkswagenwerk und seine Arbeiter im Dritten Reich». En av forfatterne, Manfred Grieger, ble senere ansatt av Volkswagen som en slags sjefshistoriker.

I 2014 kom en murstein av en bok som heter «Kriegswirtschaft und Arbeitseinsats bei der Auto Union AG Chemnitz im Zweiten Weltkrieg» (du tror kanskje bilhistoriske bøker bare er toppfart, glamour og fargebilder du?) som gjorde at Audi internt reviderte deler av sin krigshistorie.

Men åpenbart ikke nok. Ganske bortgjemt i noe som heter «Zeitschrift für Unternehmensgeschichte» (du tror kanskje man kan nøye seg med bilblader hvis man er interessert i bilhistorie?) hadde Volkswagens sjefhistoriker skrevet en flengende kritikk av denne boken.

Lettvint og elendig historisk håndverk var en slags konklusjon.

Spesielt vanskelig for konsernet ble det at han pekte på utelatelser i boken (bl.a. NS-data på et styremedlem som også var far til en senere VW-direktør) – utelatelser som virker merkelige når de også ble utelatelser i den offisielle firmahistorikken.

Grieger dro frem sin oppfatning av historien ganske høylytt etter hvert, og det toppet seg til de grader at for to år siden forlot han arbeidsgiveren sin. Fremdeles kaster altså konsernets krigshistorie stygge skygger.

Grieger jobber i dag ved Georg-August-Universitetet i Göttingen.

Powered by Labrador CMS