Spantemaker

M.A.D. Gallery har jeg fortalt om før. Det er et fast innslag på down-town ruten når jeg er på Genève-utstillingen.

Det er alltid noe nytt og spennende å oppleve der. En ny kunstner eller et nytt uttrykk. For ikke å snakke om de klokkene de egentlig lager (MB&F) – og som er utgangspunkt for hele virksomheten.

Men i år var det altså ingen Genève-utstilling og heller ikke noe besøk i galleriet oppe i Gamlebyen, så la meg heller trekke frem en jeg møtte der for en stund siden: Antoine Dufilho.

Han bygger biler, men i en slags omvendt form. Han kan ta en DB5 eller en Bugatti 57S med Atlantic-karosseri, så deler han formen opp i mange separate skiver, enten på tvers eller på langs.

Når de så blir satt sammen har du jo egentlig hele bilen der, bortsett fra at det er jo ikke bilen for den er definert med en ubrutt overflate. Samtidig får du en kinetisk virkning – når du flytter blikket bortover skulpturen forandrer hele formen seg.

Han har utvidet virksomheten – noen biler vises ved hjelp av stifter der tuppene viser overflaten av karosseriformen, eller han har brukt 2.250 like lange stifter, 2mm i diameter, som han har gjemt en E-Type inne i. Der er en del av stiftene er malt slik at bilens konturer trer frem når du titter inn i jungelen.

Han forteller at han gjør det hele selv, bortsett fra laserskjæringen av platene. Han forteller også at han er en halvstudert røver – både arkitektur og medisin har han studert. Man mener medisinen lærte ham å «se under huden» ikke bare på mennesker, men også på gjenstander.

Og gjennom arkitekturen lærte han både om materialer og om strukturer.

Resultatet er i hvert fall etterspurte skulpturer i sterkt begrenset opplag. Petersen Museet i Los Angeles er en av hans store kunder.