Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Subaru BRZ

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Scion FR-S

Sjangler mot mål

I Tyskland prøvekjøres kamuflerte utgaver av Toyotas moro-alibi, FT-86, mens to halvferdige versjoner vises frem i Los Angeles.

Publisert Sist oppdatert

Det virker som om Toyota har flørtet med FT-86 en halv menneskealder allerede. Det er litt urettferdig – første gang den dukket opp var på Tokyo-utstillingen for to år siden.

Men allerede i januar året etter hadde de bygget en G-utgave av den, og ødelagt linjene fullstendig, og fra da av har jeg hatt problemer med å forstå hva de egentlig mente med dette.

Vi så den i den skikkelige, originale, formen igjen i Genève 2010 (SE DEN HER), og på bilutstillinger etterpå, hvor den stadig er blitt rettet på. Utvendig i hvert fall. Og egentlig aldri til det bedre.

For den opprinnelige fasongen var den klareste og reneste, uten rotete detaljer, og uten antydninger av ”kom-og-se-på-brøstkassa-mi”.

Oppskriften har hele tiden vært ganske grei. En morsom bil, så kompakt som mulig, men med plass til to store og to ikke fullt så store.

For å få ned tyngdepunktet skulle man bruke Subarus flate 2-liters firer, for å nærme seg ikke alt for hysteriske 200 hester skulle man bruke Toyotas direkte innsprøytning. (Disse to fabrikkene er jo tett i slekt).

Bakhjulsdrift, selvfølgelig, og det gjorde ikke noe om den ble mer Celica GT enn den elegante ballettdanseren MR2, for å si det sånn.

Og hele tiden en forutsetning at den skulle komme både som Subaru og Toyota.

Da vi møtte den igjen i Genève i år hadde den allerede fått romertall II etter navnet sitt, og var rufset ytterligere opp i, og i Frankfurt sto den ganske ensom, det var ikke mange som gadd gå bortom, den begynte allerede å gå ut på dato.

Men vi må spole tilbake et halvt år, for på bilutstillingen i New York, ved påsketider, var det dukket opp en tredje variant under Toyotas amerikanske hip-merke, Scion.

FR-S heter den da, for å gjøre det hele forholdsvis tåkete. De som likte den reviderte fasongen på den må være slike som har maurslukere som kjæledyr.

Den siste måneden har Toyota invitert utvalgte journalister (ikke oss!) til å prøvekjøre kamuflerte versjoner av FT-86 på godt skjulte flyplassanlegg i Tyskland.

Journalistene rapporterer om et produkt som slett ikke er ferdigslipt, men som allikevel kjennes såpass nær ferdig at vi nok ventet å høre noe om produksjonsutgaven i Los Angeles.

Der sto den gamle New York Scion, fremdeles uten interiør, og endelig fikk vi se Subarus utgave slik den skal bli.

De kaller sin modell BRZ, også ganske underlig, men i hvert fall uten bindestrek, og selv om den ikke har en design folk kommer til å dåne over, er den tross alt den beste av trioen.

Den er forholdsvis lav foran, for å trekke veksler på at det er en lav motor designerne må ta hensyn til, og den er høy og kraftig over hekken, som for å fortelle at her har vi ekte, hår-på-brøstet, bakhjulsdrift.

Nå vet vi selvfølgelig ikke hvordan Toyotaen eller Scionen kommer til å se ut, men dersom konseptene antyder noe om virkeligheten, er det Subarus som vinner i ta-seg-godt-ut kategorien.

Og selv om den også skal klare seg uten Turbo (synd, Subaru er blitt gode på tvangsmating i det siste) later det til at de har lagt på noen godiser som Toyota-utgavene ikke kan skryte på seg.

Som Brembo-bremser, lette komponenter (karbonfiber-tak og helt nye kunststoff-felger) og en litt tøffere opphengning.

Men detaljer aner vi ikke, for også her var det snakk om et veldig statisk konsept, som for eksempel var fullstendig uten interiør. Men det vi så av eksteriøret virket i hvert fall velsignet kompakt. En klassisk sportscoupe, uten overflødig noe som helst.

Subaru offentliggjorde noen data ved denne anledningen, og vi kan jo regne med at disse gjelder helt frem til mål:

Det er altså den kjente 86 x 86 mm bokserfireren vi snakker om, men D-4S innsprøytningen fra Toyota. Da snakker vi rett under 200 hk, og den burde fint kunne runde 7.500 omdreininger.

I forhold til en vanlig Subaru – der man også må ta hensyn til firehjulsdriften, sitter motoren 12 cm lavere og 24 cm nærmere midten av bilen. Det høres fremdeles ut som mer enn 50 prosent av vekten foran, men dette burde kunne gjøres balansert.

Vi har nok en sekstrinns vanlig manuell kasse her, og i LA sto den på 18-tommers hjul, 215/45 og 225/45, så det er ikke noen overdrevne detaljer her. Akselavstanden er 257 cm og utvendig måler den 423 x 180 x 128 cm.

Toyota, som til de grader elsker å fortelle at de nå skal bygge moroa tilbake i bilene sine – de har en skokk designere som har lært denne visen nå, og de sender stadig ut Akia Toyoda (man skulle tro han hadde viktigere ting å gjøre, han er tross alt toppsjef for hele konsernet) for å kjøre journalister vanvittig fort på Nürburgring eller andre baner, med spesialtrimmede Toyota-produkter for å fortelle hvor fantastisk entusiastiske de har blitt det siste året.

Jeg tror gjerne at FT-86 blir en veldig bra bil – hvis den en gang kommer. Men litt av den pirrende spenningen har liksom forsvunnet. Jeg er blitt ganske trøtt av å vente på den.

Powered by Labrador CMS