Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Hanomag rekordbil

Klassisk Hanomag brannbil

Eilers Werke

Hanomag fra Hannover

Når det er utstilling av såkalte nyttekjøretøyer i Hannover, er VW frampå – dette er jo deres hjemby. Men det har vært en annen spennende bilfabrikk her, og de viste seg også frem.

Publisert Sist oppdatert

Nå er vel ikke Hanomag blant verdens mest gloriøse bilprodusenter – jeg tror ikke de klarte å bygge mer enn snaue 100.000 biler i løpet av sitt liv.

Men til gjengjeld – og kanskje derfor – er de folkene som i dag fronter Hannovers andre automobile stolthet, verdens triveligste og mest ujålete folk. Jeg tror det er mange av dem som ikke en gang vet hva Goodwood er!

For ikke å snakke om Pebble Beach.

Allikevel er de i ferd med å gjøre noe som burde fange interessen til alle som påstår de er interessert i bil, og som kan se litt lenger enn en Ferrari. De er nemlig i ferd med å gjenskape en ganske formidabel rekordbil.

Hanomags personbilhistorikk er grei. De startet i 1924 og allerede året etter kom noe av det mest progressive i tysk bilhistorie.

Mens alle de andre bygde tunge, konservative konstruksjoner, kom Hanomag med sin «Kommissbrot» (fordi den så ut som et brød). Liten, lett, motor sågar bak føreren, glitrende kjøreegenskaper og billig – lenge før noen hadde tenkt Folkevogn.

Problemet var at man også måtte ha bilførerkort for å kjøre denne, og de som hadde råd til å ta noe slikt, hadde også råd til å kjøpe en Opel eller noe enda tyngre og enda mer konservativt.

Så Hanomag måtte bite i det sure eplet og bygge noe som var større. Rekord kalte de den. Først med bensinmotor, men så – sensasjon – også med diesel.

Debut på Berlin-utstillingen i 1937, samtidig med at Mercedes-Benz viste en dieselpersonbil. Så på tross av hva du kanskje tror, Mercedes var ikke først – i beste fall, dødt løp.

Og siden Hanomag også brukte dieselmotorene sine i varebiler og små lastebiler, var det de som var Tysklands ledende produsent av smådiesel-motorer helt opp til krigen brøt ut.

Det er masse å fortelle, men la oss nøye oss med at for å publisere denne konstruksjonen, med sine økonomiske fordeler (diesel kostet 0,20 Reichsmark per liter mens bensin kostet 0,45) bestemte fabrikken seg for å bygge en rekordbil.

Slike øvelser var meget populære i Tyskland på denne tiden, nye autostradaer ble holdt lukket en uke av gangen for at bilfabrikkene skulle kunne sette fartsrekorder.

Hanomag fikk en av de beste kjente aerodynamikere til å tegne karosseriet, Freiherr Reinhard von Koenig-Fachsenfeld jobbet tett sammen med en luftmotstandspioner som het Paul Jaray, og karosseriet ble så dråpeformet som man har plass til når det er snakk om en rekordbil.

Denne var imidlertid gateregistrert og kjørt til strekningen ved Dessau der den satte en rekke rekorder i februar 1939. Man vet egentlig ikke hvor mye 1,9-liters motoren ga, standardversjonen leverte 35 hester, men man vet at på rekordbilen var turtallet økt fra 3200 til 3800 omdreininger. Uansett, 155,954 km/t over fem kilometer flygende start var bra.

Bilen er forsvunnet, men nå har de ivrige folkene i Hanomag IG e.V. (du finner dem her http://www.hanomag-museum.de) samlet sammen en riktig motor som er under oppbygging.

De har gjort et passende chassis helt klart, og ved stor innsats fra gode hjelpere – først og fremst Technicon Design, et konsulentfirma som har kontorer i alle tyske byer der det bygges biler – er de nå i ferd med å bygge karosseriet.

Fra originaltegningene til Koenig-Fachsenfeld har man gjort en scan og fremstilt spantemodeller som nå kan brukes til å banke aluminium over. De er i samtale med flere som kunne tenke seg å gjøre den jobben. På foreningens stand på IAA hadde de også en nydelig skalamodell av det kommende karosseriet.

Målet med det hele er selvfølgelig å ta med den ferdige bilen til den samme autostradastrekningen ved Dessau – de samme broene som man ser på fotografier fra 1939 står der i dag også – og så feire 75-årsdagen ved å gjenta bragden.

Når jeg ser alt disse folkene har fått til (nå er de i ferd med å samle alle Hannovers gammelmotorminner, inklusive et stort flymuseum, i et enormt anlegg, Eilers-Werke), og hører hvordan de snakker, er jeg ikke i tvil om at de klarer å få til dette.

Det er selvfølgelig morsomt – syns noen – når 10 av Auto Unions og Daimler Benz sine førkrigs sølvpiler samles på en gang på Goodwood. Jeg har allikevel litt mer sans for disse folkene her som lavmælt rusler rundt og koser seg og gjøre noe som er helt unikt.

Hør hvordan en Kommisbrot låter:

Powered by Labrador CMS