Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Et hotell dekorert med slike bilder må være bra
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Nils Sjøøsten var en karosserimaker på Lillehammer. I 1953 bygget han denne tråbilen til sin da 3 år gamle sønn. I 2006 hadde sønnen vokst ut av bilen og forærte den til museet. Det er den første bilen vi møter der.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En Willys Jeep tyder på at"verkstedet» også var i bruk etter krigen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne Hupmobilen passer aldersmessig godt til det gamle bilverkstedet.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Under krigen gikk mange biler på knott. Museet har et komplett Hesselmann-anlegg montert på en Ford AA.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Akkurat som T-Forden ble TT som lastebil, ble A-Forden AA. Denne er fra 1930, ble bygd om til kranbil av Lillehammers Ford-forhandler og brukt helt til 1960.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Det visste du ikke: en norsk lastebil som het Staværn, fordi den ble produsert der. 40 biler ble bygget før fabrikken ga opp i 1923.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Packard var et nobelt merke. Et av fotografiene i hotellet (gå tilbake til start og få 2000 kroner av banken) viste også en Packard, men ikke den samme bilen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Det er bygget opp et gammelt landhandlermiljø også, komplett med en 1918 Chalmers. Skiltmalingen på bilen stemmer, denne var opprinnelig en personbil med ble ombygd som varebil av Banan-Mathisen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
NSU Ro 80 har samme standing i bilhistorien som Citroën DS. 1969-modell.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Ved siden av brannstasjonen har en gammel Boble parkert. 1950-modell står det, hadde den virkelig ovale luftinntak under lyktene så tidlig?
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne Mercedesen har vært brannbil på Lillehammer siden den var ny, med karosseri fra Skabo i Oslo, siden 1930.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En rattkjelke med racerbil-tendenser finner vi også i barneavdelingen
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Stigebilen har en Magirus-stige montert på en Opel Blitz fra 1939 – også i Lillehammers tjeneste hele sitt liv. Ble brukt til brannslukking siste gang i 1984 – da ble den hentet fra museet.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Og plutselig møter vi et Master-prosjekt fra NTNU midt i gangen. Kanskje den hadde kost seg mer blant resten av syklene?
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Museet har verdensrekord i Troll. Av de 5 ½ som ble bygget har de 2 her (og en på Vegmuseet litt lenger nord).
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Den ene av de to Trollene ble – tro det eller ei – funnet hos en hogger i New Jersey. En utrolig historie, og en fantastisk restaurering.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Hyller fulle av gamle lykter, til og med Lucas flotte P100-modeller er der.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Den hvite Troll-bilen er sentralt plassert i samlingen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Selvfølgelig har en etterkrigs Opel Blitz plass på et norsk bilmuseum. Et av de vanligste, og viktigste innslagene i 50-tallstrafikken.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Utrolig at den finnes selv om den er klemt langt inn i et hjørne. Et tidlig forsøk på å starte norsk elbil-industri. Endte som Think, men etter meget færre (ble det tre?) fullførte biler. Og mye mer Theater-kafe-basert moro enn rundt Think.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En gjennomskåret T-Ford motor født den 28. mai 1916. Hvis du lurer på hva sideventiler er, så ta en titt til.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Vitrineskap med bilrelaterte leker og figurer
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Clarin Mustad, ingeniør, jobbet mye i Frankrike, var svært opptatt av biler, og bygget blant annet denne sekshjuls luksusbilen. Chassis bygget i Oslo, og med norsk karosseri.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Fotografiet viser Mustad-bilens opprinnelige karosseri fra O. Sørensen i Møllergata, 1917. I 1927 fikk den sitt nåværende karosseri.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Mustads konstruksjonstegninger finnes fremdeles.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En annen av Mustads biler. Denne gangen en litt annen størrelse. En smal en-seter med ganske mange Fiat Topolino-innslag. Fra 1935.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Også et"Bygget-i-Norge» innslag som Lillehammer har bevart. Oscar Engstrøm var verksmester på Sontums verksted i Oslo. Han bygget hele sykkelen selv. Den var klar i 1903. Rester av originaldekkene henger fremdeles på felgen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne nydelige veteranen kom fra noe som opererte under det pompøse navnet Norsk Automobil- og Vognfabrikk. Den varte fra 1908 til 1909 og bygde kanskje 10 biler. Dette er byggenummer 3.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Ikke et ord om hvem som har bygget denne spennende kalesjevognen. Spennende fordi den har en selvbærende konstruksjon og ikke er montert på noen ramme.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
H. C. Bjering konstruerte denne supersmale bilen med trekarosseri som han fikk bygget på Raufoss Ammunisjonsfabrikk på begynnelsen av 1920-tallet. Passasjeren satt nærmest ulykken og måtte ha stor tro på førerens kvaliteter.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Også norsk. Dogde satt sammen på Strømmen Værksted. Det var Strømmen-bilene som virkelig ga Harald A. Møller et fotfeste i norsk bilbransje.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Noen herlige norske mopeder med tilhørende, korrekte"puddinger» avslutter en fascinerende rundtur.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Et foto på veggen viser en Bjering med egenbygget"vintertopp» som"dessverre ikke ble bevart etter at bilen kom til Norsk Teknisk Museum».
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Nevnte jeg at det var kaldt? Det var kaldt!
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Ikke et ord om hvem som har bygget denne spennende kalesjevognen. Spennende fordi den har en selvbærende konstruksjon og ikke er montert på noen ramme.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne kunne godt ha stått på Sykkelutstillingen på Vegmuseet noen kilometer unna. Konstruert av Hans Hershoug fra Lillehammer og bygd av deler laget av lokale håndverkere. Ca. 1875 – Norges første sykkel?
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Her er militæret på besøk på hotellet. (Bilen er forresten en Buick som tilhørte kjøpmann Elias Nørve i Ålesund. Det visste ikke bildet!)
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Sykler, både med og uten motor
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Sykler produsert på Lillehammer."Trygg» var et kjent merke derfra.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Det var en tid omtrent alle ville lage tohjulinger
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Gresvik, kjent sportsbutikk- (og sykkelprodusent-) navn kom med en slik smekker (?) mopedscooter i 1957 etter at de hadde holdt på med vanlige mopeder den stund. 1980 kroner kostet den.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Gresvik, kjent sportsbutikk- (og sykkelprodusent-) navn kom med en slik smekker (?) mopedscooter i 1957 etter at de hadde holdt på med vanlige mopeder den stund. 1980 kroner kostet den.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Mustads"Folkescooter» (1954) var enda mer primitiv (og kostet bare 985 kroner), med en motor dumpet rett ned på det lille forhjulet. Samme mann som konstruerte denne og Gresvik-utgaven.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Mustads"Folkescooter» (1954) var enda mer primitiv (og kostet bare 985 kroner), med en motor dumpet rett ned på det lille forhjulet. Samme mann som konstruerte denne og Gresvik-utgaven.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Hanomag"Komissbrot», et av de tidligste (slutten av 1920-tallet) tyske forsøkene på å lage en bil for folket. Denne kabrioletversjonen er den mest attraktive.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Hanomag"Komissbrot», et av de tidligste (slutten av 1920-tallet) tyske forsøkene på å lage en bil for folket. Denne kabrioletversjonen er den mest attraktive.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Jeg er så glad i biler som er så slitne de bør være. Denne Studebaker Big Six ble registrert april 1920 og har gått som Taxi i Lillehammer.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Og her et gammelt Lillehammerbilde, byens første bil.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Jeg er så glad i biler som er så slitne de bør være. Denne Studebaker Big Six ble registrert april 1920 og har gått som Taxi i Lillehammer.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Utrolige og gamle motorsykler finner du her også. For eksempel en Corona fra 1913.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Utrolige og gamle motorsykler finner du her også. For eksempel en Corona fra 1913.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Eller hva med en nydelig NSU fra 1911?
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Her er det en Indian Powerplus fra 1917. Harley-folket finner sin sykkel der også.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Her er det en Indian Powerplus fra 1917. Harley-folket finner sin sykkel der også.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En Tempo fra 1935 er blant de aller eldste. Ikke før i 1931 utvidet Øglænd-fabrikken sin DBS-sykkelproduksjon med Tempo motorsykler. Denne er på 98 kubikk.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Plutselig ble forrige bilde"levende». På museet hadde man gjenskapt scenen, med akkurat den samme bilen – en Oldsmobile fra 1904.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Noen radiatorer her og der øker sjarmen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dodge var et fenomen. Brødrene Dodge leverte deler til Ford, men begynte med egne biler i 1914. Samme år ble faktisk de første importert til Norge. Denne er litt yngre, stammer fra 1916 og er skikkelig original.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dodge var et fenomen. Brødrene Dodge leverte deler til Ford, men begynte med egne biler i 1914. Samme år ble faktisk de første importert til Norge. Denne er litt yngre, stammer fra 1916 og er skikkelig original.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Minner fra en Bilsakkyndig-fortid.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Museet har flere Austin Seven, her en nydelig Tourer
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Museet har flere Austin Seven, her en nydelig Tourer
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Anders Skar kjøpte Lillehammers første bil, en Oldsmobile Curved Dash hos Gjestvang i Oslo i 1904. Da han skulle kjøre den hjem måtte han frakte den med hest over Stangebrua. Amtmannen nektet ham kjøretillatelse der fordi bilen var utstyrt med"eksplosjon
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Anders Skar kjøpte Lillehammers første bil, en Oldsmobile Curved Dash hos Gjestvang i Oslo i 1904. Da han skulle kjøre den hjem måtte han frakte den med hest over Stangebrua. Amtmannen nektet ham kjøretillatelse der fordi bilen var utstyrt med"eksplosjon
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne amerikanske Chandler er fra 1926. På den tiden var merket representert med nesten 100 biler i Norge og lå på 26. plassen over Norges mest populære biler!
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En gjenoppbygd, nesten"som-ny» Walker elektrisk lastebil med lokalbygget karosseri og plan, slik den ble brukt av Gausdal Bilselskap fra 1919.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne amerikanske Chandler er fra 1926. På den tiden var merket representert med nesten 100 biler i Norge og lå på 26. plassen over Norges mest populære biler!
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dette var opprinnelig en K-16 lastebil fra GMC, men ved hjelp fra Shell har museet bygget den om til en veldig riktig (1919-modell) tankvogn. Selv med karbidlykter er den godkjent til bensintransport i dag.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dette var opprinnelig en K-16 lastebil fra GMC, men ved hjelp fra Shell har museet bygget den om til en veldig riktig (1919-modell) tankvogn. Selv med karbidlykter er den godkjent til bensintransport i dag.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Skjult bak Gemsen finner man både en original Isetta og en nydelig Lloyd (søster av Borgward) varebil.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Da T-Forden ble lastebil ble den døpt om til TT (Audi – finn på noe mer originalt!!). Denne har (som regelen var) en norskbygd hytte og stammer fra 1923.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Da T-Forden ble lastebil ble den døpt om til TT (Audi – finn på noe mer originalt!!). Denne har (som regelen var) en norskbygd hytte og stammer fra 1923.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Da T-Forden ble lastebil ble den døpt om til TT (Audi – finn på noe mer originalt!!). Denne har (som regelen var) en norskbygd hytte og stammer fra 1923.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dette er en aldeles nydelig forløper for Jaguar. Bilfabrikken Standard (som virkelig var akkurat det) samarbeidet med brødrene Jensen (som senere bygde biler under eget navn) og resultatet ble en bil etter nøyaktig SS/Jaguar oppskrift. Konvensjonell motor
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En gjenoppbygd, nesten"som-ny» Walker elektrisk lastebil med lokalbygget karosseri og plan, slik den ble brukt av Gausdal Bilselskap fra 1919.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Dette er en aldeles nydelig forløper for Jaguar. Bilfabrikken Standard (som virkelig var akkurat det) samarbeidet med brødrene Jensen (som senere bygde biler under eget navn) og resultatet ble en bil etter nøyaktig SS/Jaguar oppskrift. Konvensjonell motor
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Vår store racerkjører, Eugen Bjørnstad, minnes blant annet med hans omfattende premiesamling.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Citroen er også representert, det var den gang reklameslagordet ble"Norsk Citroën for norsk terreng».
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En gjenoppbygd, nesten"som-ny» Walker elektrisk lastebil med lokalbygget karosseri og plan, slik den ble brukt av Gausdal Bilselskap fra 1919.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Den bilen vi fikk bygget i 1979, etter en tegnekonkurranse i BIL, er også på plass. Ermanno Martinuzzi, mannen bak Tempo Gigante, banket denne MPV-pioneren for oss.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Denne PV 544 Sport har tilhørt Basse Hveem, vår store speedwaykonge.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Et lite sportsbilhjørne
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
MG Midget – tvillingbroren til Austin Healey Sprite
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Lotus Elise hadde sterke familiebånd til Norsk Hydro. Det var der teknikken med det limte aluminium-chassiset kom fra.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En aldeles nydelig engelsk Eccles Caravan fra 20-årene som kom til en campingutstilling i Oslo i 50-årene og ble etterlatt på Bogstad Camping. Nesten ferdigråtnet ble den tatt hånd om og er nå prakt-restaurert. Men ikke veldig Norge-relevant kanskje.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Så gøy at slikt er tatt vare på. Brødrene Smedstuen på Moelv bygget sin egen Formel 4 racer på begynnelsen av 60-tallet. Sikkert vanvittig morsomt på Mjøsisen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Hvor mange gamle biler har gått i graven som russebiler tro? Ikke denne heldigvis.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En annen Austin Seven, på fisketur. Denne Chummyen er fra 1928.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Første blikket inn i eventyret.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Jeg blir så glad når noen tar vare på noe så lite jålete som en Skoda 1200 fra 1955. Den var en viktig del av trafikkbildet vårt den gangen.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Pobeda er heller ikke"fornem» nok for veteranbilmiljøene. Derfor er det så deilig å finne en som er så godt bevart som denne 1956-forløperen for Volga. Taxi-registrert selvfølgelig.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Museet har klart å bygge opp noe som viser det typiske bilverkstedet fra 1930-årene. Bruk litt tid på å studere alle de innendørs detaljene, verktøyet og utstyret.
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
En Willys Jeep tyder på at"verkstedet» også var i bruk etter krigen.

Veteranbilskatt på Lillehammer

Det utrolige gammelbilmuseet på Lillehammer har bevart biler av norsk produksjon som egentlig ikke skulle hatt mulighet til å overleve. 30 år har det eksistert, og du har fremdeles ikke vært der? Synd for deg.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum er navnet på samlingen. Det kunne kanskje vært uttrykt bedre og enklere, men til gjengjeld er det ikke vanskelig å finne.

Følg elven på venstre bredd, gå gjennom et hyggelig butikk/restaurantkompleks, og så ligger det i et gammelt fabrikklokale (tror jeg) helt nede ved elven.

Det første du møter er noe så utrolig som en schvær Walker lastebil.

Elektrisk. Egentlig anskaffet i 1917 av Gausdal Bilselskap fordi de trodde de kunne drive trafikk med den under krigen da det manglet alt, blant annet bensin og gummi.

Nå var problemet det at A/S Elektro-Bil i Kristiania, ledet av en snodig skrue og intens elektrofantast som het Arthur Bjerke, ikke klarte å levere før i 1919. Det viste seg også at bilen var såpass uegnet at den nesten like ofte ble trukket av hester som av strøm fra batteriene.

Og slik er det hele veien, restaurerte og urestaurerte, sjeldne perler og daglig-kost biler – alle har en historie.

Walkern er praktrestaurert, en Studebaker fra 1920, med Taxi-historie fra Lillehammer, ser ut akkurat som da den endelig ble funnet på låven.

En sliten GMS er oppbygd som en praktfull Shell tankbil fra tidlig 1920-tall, mens en Pobeda ser ut som den bare er nyvasket og skal ut og kjøre taxikunder igjen – i 1956.

Her finner du det gamle bilverkstedet og den gamle landhandelen – med tilhørende motorisert hjelp.

Brannstasjonen inneholder en Opel Blitz fra 1939 som fremdeles er reservebil for Lillehammer Brannvesen, og rundt et hjørne møtte jeg det samme bildet som hang på hotellet jeg hadde overnattet på.

Jeg sovnet nemlig under et foto av Lillehammers første bil, som den stolte eier, Anders Skar, hadde hentet hos Gjestvang i Kristiania og kjørt hjem.

Med visse avbrekk, for amtmannen i Hedmark hadde forbudt ham å kjøre en kritisk strekning, over Stange Bruk (Fint navn på en bru som åpenbart må ha ligget på veien til de tre Bukkene Bruse!).

På bildet hadde den stolte eier, som hadde skaffet spenn ved å frasi seg odelsretten, parkert foran familiens forretning i Lillehammer Sentrum.

Og jommen var ikke akkurat den scenen gjenskapt, med akkurat den bilen.

En «norsk» Oldsmobile fra 1905 er en sjeldenhet i seg selv, men hva sier du da om en av de Oldsmobile-kopiene «Fossum’en» bygde i sitt verksted i Akersgata 49 – der et av regjeringsbyggene ligger nå.

Dette verkstedet overtok for øvrig Bertel O. Steen som sitt serviceverksted i 1909.

Eller like utrolig: en bil, et år eldre, fra et verksted med det pretensiøse navnet Norsk Automobil og Vognfabrik. Selv om det bare ble bygget et halvt dusin biler – noen påstår så mange som 10 – her er det mengder av norsk bilhistorie i denne bedriften og dette produktet.

«Fabrikken» ble startet av C.E. Sontum, stor på sykler og etterhånden meget stor på bil (de GM-produktene som ikke var representert av Sørensen & Balchen) og på motorsykler – først og fremst Indian.

Bilfabrikken lå først i Bernt Ankers gate der August Østgaard allerede hadde et lite verksted for karosseri og hjulmakeri. Men etter kort tid flyttet de til Møllergata 39 der det var enorm hestekjerre- og bilaktivitet.

Der lå Kløvstads Vognfabrikk, Brødrene Heffermehl – en velkjent karosseriprodusent, J. Gulbrandsens karosseriverksted og S. Larsen & Søn, som i 1927 reklamerte med «Norges eldste sadelmakeri for biler».

Der i gården skjedde det mye.

Men mange biler ble det ikke produsert. Museets er byggenummer tre, i registreringsprotokollene er det ikke funnet flere enn fire, selv om noen kan ha forsvunnet under et annet navn eller under dekke av dårlig håndskrift.

Men Hantsch gikk videre. Han ble verksmester hos en av våre Pioner-importører, Kolberg, Caspary & Co. I Chr. Augusts gt. 15, men så, året etter i 1910 etablerte han sitt eget verksted i Ole Vigs gt. 2 der han fikk servicekontrakt (som man ville sagt i dag) med Mohr & Sørensen (forløperen til Sørensen & Balchen – «men det var et riktig navn», sa Petter Jacob Sørensen til meg en gang, «for det var hans mor som hadde pengene».)

Som jeg sier – historier bak alt.

Den enorme sekshjuls bilen til Clarin Mustad står der, sammen med Mustads diametralt motsatte beskjedne enseter.

Bjerings bil med finerkarosseri som ble bygget på Raufoss er på plass. Akkurat som den utrolige motorsykkelen som Oscar Engstrøm bygde selv i 1903 (også en som jobbet hos Sontum), eller et eksempel på Strømmen-bilene.

En veldig tidlig Tempo finner vi, sammen med scooter-mopeder fra Mustad og Gresvig, og det er ikke mindre enn to Troll der. Sammen med den store el-varebilen som hadde en ganske fantastisk tilblivelseshistorie.

Førde kommune og Munch-Gruppen og Sigma Elektronikk og Strømmen Værksted sto bak gigantiske planer (de skulle også bygge trolleybusser til Bergen, synd at det gikk ad undas) – men det hele tryna på starten av 70-årene.

Men ett minne om dette eventyret står der også, stuet bort ved en vegg.

Jeg har spurt om det før i denne Lillehammer-triologien: Hvorfor besøker jeg ikke stedet oftere?

På veien kan man jo også få med seg et muntert motormuseum på Stange og jernbanemuseet på Hamar – og når snøen for lengst er borte, oljeglinsende, nydelig dovne råder nede i maskinrommet på Skibladner.

Og altså både vegmuseet og dette museet med gamle kjøretøy (sykler, sleder, hestevogner, kjelker – er heller ikke glemt bort.) Som jeg forlater måpende beundrende.

Jeg aner ikke hva det mottar i offentlig støtte – om det er noen i det hele tatt. Men dette drives altså med utgangspunkt i Lillehammer Veteranvogn Klubb (som også en gang hadde Norges beste klubb-blad) og åpenbart på ganske frivillig og idealistisk basis.

Jeg aner heller ikke noe om politikken her – det er sikkert en bråta batcher som har synspunkter på denne virksomheten også, og det er sikkert masse mas om hvem som eier hva og hvorfor hva skal stå hvor, og hvem som skal ha hvor mye for å ha restaurert hva - slik det fort blir i det ganske nærsynte veteranmiljøet vi kan oppleve i Norge.

Alt det er fullstendig uinteressant når du rusler rundt der og kan fordype deg i slitne dekk, og utstillingsfigurer som ikke hadde vært godtatt av en Fretex-butikk en gang og et miljø og en pasjon som virker fullstendig enestående.

Vi var to som besøkte det en deilig, men kald, søndag formiddag. Mutters alene. Museet hadde fortjent bedre. Og du hadde hatt veldig godt av et besøk der.

Powered by Labrador CMS