Flott om et unikt miljø

Eight Amcars Club heter klubben – det stemmer heller ikke helt lenger, det er i hvert fall ni amerikanske bilmerker som gjelder – med 139 medlemmer og 396 biler.

Noen av bilene treffer du i klubbens lokaler i nærheten av Sørumsand utenfor Oslo, og flere skal du få treffe i det som nå endelig ser ut til å bli det nye museet som skal bygges på det området de eier.

Men absolutt alle bilene kan du treffe i en bok som ble ferdig akkurat i tide til Oslo Motor Show som åpner på Lillestrøm i morgen.

«Vi redder et stykke norsk kulturhistorie» er den pretensiøse, men helt korrekte, tittelen på boken som er skrevet og produsert av ildsjeler i klubben, som dreier seg om ildsjeler i klubben, om en til tider ganske humpete historie gjennom 40 år – til de nå er på plass med imponerende byggeplaner – og som handler om absolutt hver eneste av de nesten 400 bilene som klubben og/eller dens medlemmer disponerer.

Det hele startet med noen unge herrer som syntes det var synd at amcar-interessen til de grader var konsentrert om Ford- og GM-produkter.

De visste om en rekke gamle biler av andre merker som bare lå der og råtnet bort. Dermed ble de innsats for DeSoto, Kaiser, Henry J, Nash, Hudson, Packard, Studebaker og Willys-versjoner.

Derav navnet: Åtte Amcars. Etterpå er Frazer kommet til – og egentlig finnes det jo flere der ute – jeg er ikke sikker på de ville sagt nei om du hadde kommet med en Bantam eller en Checker heller.

Sentrum i det hele, og limet gjennom alle år, heter Jack Tveter, og boken starter med et langt intervju der han forteller. Fremdeles går han med den gamle notisboken sin i baklommen der han noterte alle tips. Ikke så få av dem endte med lange turer ut i landet, improviserte utgravinger og kreativ bomming av taue- og fraktehjelp.

Ikke så få av disse bilene var tilsynelatende terminale vrak heller, men har endt opp som meget brukbare objekter, eller ferdige prakteksemplarer i klubbens regi. For her ikke bare samles det, det skys og det bidras – det er ikke mange månedene siden et av de aktive medlemmene «ordnet» slik at klubben kunne kjøpe en stor driftsbygning som nå brukes som magasin.

Det som altså – etter et utall låver og en tidligere gitarfabrikk og en tidligere minkfôrfabrikk og noen eiendomsstunt av virkelig høy klasse – ser ut til å ende i et eget, nybygd bilhistorisk senter.

Men boka gjengir ikke bare det ene praktfulle klubb- og medlems-eventyret etter det andre, det er også et skikkelig bilhistorisk leksikon der de går i dybden på de aktuelle merkene.

Heldigvis er det også føyet til omfattende opplysninger om merkets historie i Norge. Både navn på importørene, priser på aktuelle modeller og det som finnes av salgstall er tatt med. Og under hver merkeomtale blir klubbens biler viet spesiell oppmerksomhet (seks Kaisere, for eksempel).

Du behøver ikke ha interesse for biler i det hele tatt for å ha glede av den første delen av boken. For den er en slags reisebeskrivelse der folk med underlige interesser gjør underlige ting (litt som å rusle til Nordpolen) og mot alle odds klarer de og nå et vanvittig høyt mål.

Er du bilinteressert vil du ha masse glede av resten og lære noe nytt på nesten hver side. Det gjør ikke noe at det meste er summert opp på engelsk – der har du julepresangen klar til dine utenlandske bilforbindelser.

Asbjørn Rolseth er et av medlemmene i klubben og en av våre verdifulle bidragsytere til YrkesBil. Han er eneste nordmann som har blitt tildelt Cugnot-prisen, en anerkjennelse for «årets bilbok» med sitt oppslagsverk om norske karosserimakere.

Denne nye boken må være en opplagt kandidat for en ny Cugnot. To bokverk av internasjonal klasse fra dette miljøet på Sørumsand, det sier litt om klubben også.

Boken veier over 2 kg, hvis du skal få den tilsendt blir portoen ganske høy. Men den vil bli solgt på en av våre stands på Oslo Motor Show i dagene som kommer. Og du vil garantert kunne treffe Jack eller andre medlemmer av denne klubben der.

Men for dere andre:

«Vi redder et stykke norsk kulturhistorie».