Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Engler Superquad

Victor Engler
Foto: Jon Winding-Sørensen
Victor Engler
Foto: Jon Winding-Sørensen

Fremdeles plass for gærninger

Sbarros stand i Genève lå noen meter unna. Fra det holdet er man vant til en og annen galskap. Men dette var hinsides. Superquad ble den kalt. Det er vel grunner til at verden aldri har sett makan.

Publisert Sist oppdatert

850 hester og 850 kg!

Skremmende nok – derved er han blitt medlem i den eksklusive klubben som ble startet av Königsegg One:1 for fem år siden her i Genève – men dette er bare begynnelsen.

350 km/t og 2,5 til 100 er jo også bra – selv om dette jo egentlig er vanlig meny her i Genève i år – kanskje til og med litt i underkant, men godtatt.

Det er herfra og opp det virkelig begynner å bli alvor, og jeg virkelig begynner å lure.

– Denne skal lære føreren den ekte følelsen av ekstrem svingkjøring, lover Victor Engler.

Jeg er ikke sikker på at jeg har veldig lyst til å vite hvordan (kanskje heller ikke hvorfor).

Greit nok, man halvligger fremover, man holder i et styre, man klemmer knærne rundt en feit midt-tunnel, det er ikke noen frontrute – så langt er det greit. Man har da møtt en R-sykkel eller tre i sitt liv.

Men det er nettopp det som er poenget. En sykkel tilter i full harmoni med farten. De kreftene som drar på da, drar i full harmoni – rett ned gjennom nakke og rygg, akkurat som når du sitter rett opp ned. Sidekrefter overlater du til dekkene å bekymre seg over.

Men har du prøvd å kjøre fort i svinger med en Quad?

På en slik får du følelsen av å bli kastet av, så du lener deg innover med alt du tør, samtidig som du holder deg fast i styret med alt du har – hvilket jo ofte gjør ting enda verre, for du styrer uten å ville det fordi sentripetalkraften virkelig tar tak og drar i gassen uten å mene det også.

Og der snakker jeg 80. Her snakker vi det dobbelte. Eller det firdobbelte!

Riktignok fortelle mitt nye bekjentskap, som slett ikke oppfører seg som en suicidal, at han også har utviklet noe han kaller ECS® kurvekjøringssystem – men det var ikke helt enkelt å oppfatte hvordan det kunne oppheve gravitasjon.

Ikke ville han egentlig fortelle hvilken motor det var her heller, men 5,2-liters V10 staves som regel Huracan – eller forkortet: R8.

Aluminium-chassis, karbonfiber hylster, fantastisk skinn på lenestolen, egen opphengning foran og bak, og med spesiell avdeling for å sette riktig kurs (styring, heter det. Helt Formel 1!), karbonbremser, titan-eksossystem som vi blir forsikret er hjerteskjærende lystig i vokalen – så å si alt er «fremstilt på våre bedrifter».

Det som hadde vært litt kult var om han også kunne sende noen impulser til hjernen hos dem som kjører. For det første: Kutt ut all frykt. For det andre: Dropp de dramatiske forsøkene på å få den opp på to hjul, det går allikevel ikke. Og tre – det er ingen skam å snu.

Men for all del. Det vil sikkert alltid være noen med nok penger som allikevel har lyst til å slippe seg utfor Niagara i en tønne.

Eller lære hva kurvkjøring virkelig er – under beskyttende oppsyn av Engler.

(Sorry. Ganske flau, men jeg kunne ikke dy meg).

Her er noen tekniske data:

  • Lengde: 4670 mm
  • Bredde: 1950 mm
  • Høyde: 950 mm
  • Vekt: 800 kg
  • Akselavstand: 2650 mm
  • Karosseri: Carbonium (Karbon/Titan)
  • Rammekonstruksjon: Aluminum
  • Toppfart: 350 km/t
  • 0-100 km/t: 2,5 sek.
  • Maks effekt: 800 hk
  • Effekt/vekt-forhold: 1/1
  • Bremser: Ventilerte Karbon-keramiske
  • Motor: 5,2-liters V10 Twin-Supercharged
  • Titan håndbygd eksosanlegg
Powered by Labrador CMS