Mot alle odds

Fornasari-merket besto av to italienske håndverkere, brødre, som hadde hatt en far som hadde kjørt Mille Miglia til de grader at guttene også fikk bildilla.

Så de begynte for seg selv, hadde noe kontakt med amerikanske Callaway for blodtrimmede Chevrolet-motorer og bygget en rekke fantastiske biler.

De var ute med super-SUV lenge før Porsche hadde tenkt tanken, de bygde noen rene banebiler etter amerikansk mønster, men mest var det ørken-racere det gikk i.

De ble såpass interessante for lokale investorer at sist jeg besøkte verkstedet deres nær Vicenza drev de og pakket sammen for å flytte det hele til Gulfen. Like etter, på veien ut, ble de slått konk.

Og dermed stoppet all kontakt og de viste seg i hvert fall ikke på Genève-utstillingen igjen, der de hadde vært ganske trofaste.

Før de dukket opp igjen i år. Med en gammel sliten Callaway og med Gigi som både hadde fått hjul og motor.

Den var bare en drøm og en modell da de flyttet til ørkenen, men var en klassisk italiensk berlinetta, double-bubble, helt slik som den Zagato-Alfa 1900 som pappa, Gigi, i sin tid hadde kjørt.

Så fikk jeg 2019-versjonen av historien da. Om hvordan det ikke hadde vært som de drømte om i Gulfen, men at det fremdeles ble bygget en og annen bil der nå, men at de hadde tatt med seg Gigi og alt det andre og flyttet til Bulgaria – «det er der det skjer nå. Mange italienske bedrifter som har flyttet dit»

Den som sto i Genève så velbygget ut, og var egentlig aldeles nydelig – men i form var den minst 40 år gammel.

Klassisk – og et herlig motstykke til alt det andre som så ut som det gikk i 400 når det sto stille.

Ganske kompakt, 414 x 194 x 130 med greie prestasjoner fra 7-liters V-åtteren på 585 hester (den finnes med 500 eller 650 hk også): 280 og 3,3 sekunder. Det er tross alt 1200 kg å dra på.

Gran Turismo-elementet dukket opp, med en tank på 150 liter som mulig ekstrautstyr.

Det var også en rekke ekte fotografier av Gigi i cabriolet-form, den så bra ut den også, men det er nok den lukkede som er den gromme her.

Om jeg tror på det?

Bilen var jo der, det er opplagt at det var bygget noen eksemplarer av den (ikke spør meg hvordan økonomien i slikt fungerer) og jeg er alltid imponert av denne spesielle mennesketypen som alltid ser ut til å dukke opp igjen.

Og, som sagt, jeg syns bilen er klassisk pen, og burde kunne forsvare sin plass blant alle de futuristiske kinesisk-finansierte superbilene.

Og, dessuten, med en Callaway under panseret kan man være sikker på at el-revolusjonen blir forsinket bitte lite grann.