BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography
BST HyperTEK
Barry White Photography

Fra Ducati til HyperTek

Mens elektriske biler ser ut som biler, bare uten grill, tar motorsykkeldesignerne den helt ut når de skal bygge noen el-motorsykkel-konsepter. Her er en veterandesigner som sikkert har hatt det veldig morsomt.

Publisert Sist oppdatert

Jeg kjenner BST, eller Blackstone TEK, som produsent av noen av verdens beste ettermarked-felger i karbon. Først og fremst for motorsykler, men også for noen ganske spesielle biler. Donkervoort eller Ariel eller meksikanske Vuhl for eksempel.

Og så er de Sør-afrikanske.

Og så viste det seg, for det andre, at de har presentert en elektrisk motorsykkel. Ganske vill.

Det var den første nedturen, for det burde jeg egentlig visst.

Den andre nedturen er at jeg kjente ikke igjen håndskriften. Og selv nå, når jeg vet hvem som har gjort den, skjønner jeg det ikke.

Jeg ante ikke at han hadde startet som reklamegubbe for Ford hos Young & Rubicam tidlig på 80-tallet, eller at han hadde gjort Golf-interiører etter designutdannelse i London opp mot 1989.

Men fra Pierre Terblanche begynte å jobbe med Massimo Tamburini (TA’en i BIMOTA) hos Ducati Rimini i 1989, har jeg fulgt ham tett.

Han gjorde det best mulige ut av restylingen av Paso, og deretter kom juvelene på rekke og rad. Ducati 888, Cagiva 600 Enduro, Ducati Supermono som du tydelig kan se morphet inn i 916.

Så ble Ducati selvstendig i 1997 igjen og han flyttet til hovedbølet i Bologna som designsjef med den nye Supersport 900 og skulpturen MHe 900 Evoluzione. V2-motoren med ett hjul i hver ende.

Så kom de som perler på en snor, Multistrada, 999, alle sport-klassikerne fra Tokyo i 2003 som bare var ment som konsepter, men som ble øredøvende salgssuksesser. Og så hans siste der, Hypermotard i 2005.

Du finner mer om Terblanche og kreasjonene på hjemmesiden hans.

Poenget er at jeg trodde jeg kjente håndskriften hans hele veien. Jeg hadde ikke problemer med å se at det var han som hadde vært hos Motor Guzzi etterpå eller det han gjorde for Norton (blant annet en rekordbåt) eller da han begynte å jobbe med Confederate eller tegnet nye indiske Royal Enfield fra England.

Men så får jeg se forslaget til en ny elektrisk sykkel fra BST og ikke en gang nå, når jeg vet det, kan jeg se at dette er et Terblanche-prosjekt.

Masse luft når du ser den i profil er riktignok identisk med noe av formspråket på Mike Hailwood minnet fra 2001.

Og noe av grafikken han har på siden av batterikassen kan likne på detaljer fra Moto Guzzi og den hexagon-dominerte koppergreia som henger ned under styrehodet (hva er det? Oljekjøler? Væskekjøler for batteriet?) henger sammen med hans klassiske racing-inspirerte sykler.

Men Terblanche – han er jommen ute på en helt ny tur nå. Om en stund skal jeg bestemme meg for om det er en god retning.

Det er helt klart tegn på racing her. Måten føreren svever over bakhjulet er ren Moto GP. At også batteriet og drivlinjen er skjult såpass bra lover godt selv om det er mye containere og lite organiske former her.

Men distinkt er den. Har du sett den en gang (bare bildet) glemmer du det ikke så fort. Og jeg ville tro det samme gjaldt etter å ha kjørt den.

80 kW (vannkjølt motor forresten, er det der radiatoren kommer inn?) og 120 Nm på 205 kg, med en akselavstand på 148 cm. Ingen ramme, men en carbon-monocoque og selvfølgelig BSTs egne hjul.

Fjæringsveien er 13 cm foran og 14 bak og setehøyden kan du justere til 790/800/820 mm. Dessuten er den full av morsom elektronikk.

Head-up displayet, ja alle instrumentene, finner du inne i den spesialbygde, japanske Cross-hjelmen.

Du har både en wheelie control og en traction control for skikkelige burnouts. En lydgenerator hjelper på selvfølelsen din, den låter tomgang også når sykkelen står stille, og du kan ruse den når du bruker «clutchen». Mer sivilisert er kanskje cruise-control og hill-stop.

Ikke noe om når den er på markedet eller for hvor mye. Bare at:

– Beste jobben jeg har gjort noen gang, sier Pierre Terblanche. Og: – Dette prosjektet har definert fremtiden for elektriske motorsykler, Gary Turner, CEO for Blackstone TEK.

Forresten: du trodde kanskje Terblanche var fransk?

Niks, han er også fra Sør-Afrika, så nå er han hjemme igjen.

Powered by Labrador CMS