Ford Puma

Publisert

Puma
Puma

Innledning

Opel viste oss hvordan det kunne gjøres da de introduserte Tigra; ta en velprøvd plattform og sett på et spennende karosseri og vips har du en rimelig og snerten sportskupé. Ford har gjort det samme når de har utviklet Ka og Puma, men de har gjort jobben en tanke grundigere enn Opel gjorde da de utviklet Tigra. Puma virker rett og slett bedre gjennomarbeidet enn sin konkurrent fra Rüsselsheim.

Det er ikke bare ovasjonene som møter Pumas design. Det er annerledes og gir bilen et robust uttrykk, men det kan også virke som Fords designere ikke var helt sikre på om det var en bil for asfalt eller for lettere terrengkjøring de var i ferd med å utvikle. Dette har ført til at gutta som utvikler senkesett har en lett jobb. Puma kan bli vesentlig lavere og mer aggressiv enn fabrikken har gjort den.

Jeg har tidligere blitt imponert over hvor flinke Ford har vært med spesialmodeller. Det er nok å nevne Sierra Cosworth, Escort Cosworth og Fiesta XR2i. Det samme bunnsolide inntrykket som preget de nevnte modeller, preger også Puma. I løpet av den perioden vi hadde bilen, var det ikke en knirke- eller skranglelyd i den vesle bilen. Den er riktignok ikke blant de meste støysvake, men alle lyder gir et robust preg, ikke billige blikklyder.

Minimal plass
Førerplassen er trang, noe som i stor grad skyldes at setet er forholdsvis høyt. Er du over 180 eller lang i bena, vil du nok ha problemer med å finne en god kjørestilling. Førerplassen for øvrig er som hentet fra en Fiesta, med den forskjell at dekslet som omgir instrumenter og betjeninger er lakkert i noe som skal gi assosiasjoner til aluminium. Sammen med gearspakkule i aluminium – vær forsiktig med legge ta hånden raskt fra gearspaken i sterk kulde, du kan i så tilfelle oppdage at skinnet henger igjen – er dette nok til at du ikke umiddelbart drar sammenligninger med Fiestainteriøret.

Skulle du likevel bli forledet til å tro at du sitter i en litt velutstyrt Fiesta, kan du bare snu deg. Foruten et minimalt baksete som ikke egner seg til noe, er sikten bakover begrenset. Bakruten er liten og C-stolpene så kraftige at du i stor grad skal stole på speilene når du skal vurdere hva som kommer bakfra. Ved rygging bør du nesten ha en hjelper.

Har du først funnet deg til rette bak rattet, vil du neppe gi det fra deg på en stund. Fjæringskomforten er riktignok ikke den aller beste, men fullt ut tilfredsstillende med tanke på Pumaens egenskaper ellers. Har du plass nok, gir forsetene god sittekomfort.

Sprek 1,7-liter
Under panseret finner vi Fords nye 1,7-liter med to overliggende kamaksler og 16 ventiler. En motor som med 125 hk har en forholdsvis høy trimmingsgrad, men som ved hjelp av variable ventiltider er langt fra hysterisk. Motoren er sterk over et bredt turtallsområde og i andregear drar den uten nykker fra tomgangsturtall og melder ikke pass før turtellernåla nærmer seg 7.000 o/min. Denne motoren har virkelig snert og går svært lett. Gearskiftet er ikke blant de letteste, men det gir et tungt og robust preg som står godt til det inntrykket resten av bilen gir.

Ford har gitt Puma et sportslig chassis og en direkte og presis styring. På vinterføre er den i stand til å følge Prelude uten større problemer. Balansen i bilen er eksemplarisk. Her har vi enda en bil som kan kjøres med gasspedalen og millimeterpresisjon på glatta. På sommerføre har den langt mer aggressive kjøreegenskaper enn Hyundai Coupe, og gir et mer sportslig preg.

Det eneste som gjør at Puma ikke blir tatt på alvor blant gutta, er at den er for liten. Kanskje den har bedre drag på damene?

LES VIDERE:
- Mercedes CLK
- Honda Prelude
- Peugeot 406
- Hyundai Coupé
- Ford Puma

Powered by Labrador CMS