Hydrogen! Er ikke det en bombe?

Mandag er vi på plass i Hammerfest for å vinke avgårde GMs brenselcellebil som legger ut på første etappe på et 10.000 km langt forsøk. Om en uke er bilen i Oslo der vi deltar på en stor presentasjon og en spesiell tema-utstilling. Og om en snau måned er vi på plass for å kjøre etappen fra Torino til Marseille. La oss imens se litt på hva bilens drivstoff egentlig er.

Jon Winding-Sørensen - BilNorge

Publisert fredag 30.04.2004 - 13:17 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Og er ikke hydrogen farlig?
La oss se litt på påstandene.

*Brenselcellebiler kommer ikke før i 2050 Da kommer mange til å bli skuffet. De aller fleste bilfabrikkene jobber med slike systemer nå, det samles masse erfaring, og det er milliarder både offentlige og private kroner i omløp for å komme frem til salgbare løsninger. Både GM og Toyota snakker høyt om produksjonsmodeller i 2010 og i Norge vil den første veibiten der man kan fylle hydrogen være klar i 2008. Skjønt veibit og veibit – vi snakker Oslo – Stavanger. (se www.zero.no)

*Brenselcellebiler blir alt for dyre
GM har helt klare mål her. De regner ikke med at de kan konkurrere i markedet før de tør satse på en produksjon på 100.000 biler i en serie. Men da, sier de, vil de kunne være nede på en pris på 50 dollars pr. KW ytelse. Det er akkurat den samme prisen man betaler for moderne biler i dag.

*Brenselcellebiler er treige og slett ikke morsomme å kjøre
Det er noe jeg skal kunne fortelle dere om, etter å ha kjørt fra Torino, via en lett liten lunch i Monte Carlo og endt opp i Marseille utpå ettermiddagen. Men på papiret er det ikke noe som tyder på at påstanden holder. Bilen veier nesten ikke mer enn en vanlig Zafira, den har en toppfart på 160, akselerasjonen burde holde for både by- og motorveitrafikk, rekkevidden mellom tankinger er ca. 400 km og den er en rommelig fem-seter (den siste seteraden er borte). Jeg har noen veier ned fra Torino som skal gi svar på om den også er morsom.

*Brenselcelle-systemet holder ikke like lenge som en vanlig drivlinje.
De målene man har satt seg hos GM sier blant annet 5.500 timers driftstid mellom utskifting/overhaling. El-motoren og de mekaniske bitene burde holde tilnærmet evig. Brenselcellene er litt mer følsomme, for de lever av at det foregår en kjemisk prosess som selvfølgelig tar på. Men 5.500 timer mellom service, det tilsvarer mer enn 200.000 kilometer og er litt mer enn dagens biler byr på.

*Brenselcellen brenner ikke når det er kaldt
Problemet er vannet i systemet som kan fryse. Derfor må det utvikles systemer som sikrer at hele kretsen tørkes når bilen parkeres ved kuldegrader. Både Honda og GM har imidlertid vist at for forsøksbiler er det i hvert fall ikke noe problem å fyre dem opp i minus 40. Et annet potensielt problem er at bilene kan islegge gater og veier.

Ser man for seg en trafikkork i mange kuldegrader vil det vannet, som renner ut som bilens eneste avfallsprodukt, kunne fryse. Men GMs HydroGen 3 slipper tross alt ikke ut mer enn 118 gram vann pr. kilometer, en kaffekopp omtrent. Men det er klart, mange nok kaffekopper på et sted med mange kuldegrader kan skape Glatt.

*Hydrogendrevne biler kan være bomber i underjordiske garasjer eller tunneler
Det er klart at håndteringen av Hydrogen er komplisert. Høyt trykk og/eller lave temperaturer krever spesielle løsninger. Ikke bare for bilens tank- og tilførselssystemer, men også når det gjelder hele infrastrukturen. I forbindelse med HydroGen 3-turen er det problemet løst ved at en spesialbygget tankbil fra Shell følger med. Det er slett ikke alle steder vi kan fylle fra faste installasjoner ennå.

Men når det gjelder trusselen om ulykker i garasjeanlegg, for eksempel, er det viktig å være klar over at Hydrogen er lettere enn luft, slik at gassen forsvinner oppover. Ikke som ved gassdrevne forbrenningsmotorbiler. Der kan propan/butan drivstoffet samle seg langs gulvet ved en lekkasje og derved skape enorm eksplosjonsfare. Derfor er det mange steder forbud mot å parkere slike biler i underjordiske anlegg.

*Men hydrogen er da allikevel farlig. Det var jo det som forårsaket at Luftskipet Hindenburg eksploderte.
Som er en stor misforståelse. Årsaken til Hinderburg-katastrofen var en meget brennbar lakk – dope – som duken var behandlet med. Hylsteret var statisk elektrisk etter å ha passert uværet, og en gnist antente overflaten. Derfra bredte brannen seg, men det var ikke noen hydrogen-eksplosjon i utgangspunktet. Jeg tror kanskje at hvis vi går over til å kalle dette brennstoffet Vannstoff i stedet, vil det ikke virke fullt så skremmende.