Boxter
Boxter

SLK
SLK

Mercedes SLK og Porsche Boxster: Klasseforskjell

Sten Erik Nilsen har alltid ristet på hodet når jeg har fortalt om hvordan det er å kjøre åpen bil midtvinters. Men han var likevel svært så lett å be da anledningen til å kjøre Mercedes SLK og Porsche Boxster dukket opp i slutten av januar. To fantastiske biler i et helt utrolig uvær.

Publisert

Først publisert i BIL 3 - 1997.

Sten Erik smiler over hele ansiktet – dette er den beste bilen jeg har kjørt, en ordentlig sladdemaskin og for et nydelig design. Han har brukt helgen til å kjøre SLK. Jeg har kjent Sten Erik noen år, men aldri har jeg hørt superlativene sittet så løst.

– På en skala til ti plasserer jeg SLKen på en nier, den er en drøm å kjøre. Kompressormotoren har krefter i massevis, det er bare å porsjonere ut, fortsetter han.

Jeg er imponert over Sten Eriks entusiasme. Når han greier å mobilisere
slik entusiasme for SLKen, hva vil han da si til Boxsteren?

Turen nordover fra Oslo blir en begredelig opplevelse. Søle og atter søle og det er først når vi passerer Lillehammer vi kommer på vinterføre. I Ringebu er det bilvask og takene legges ned. SLKen har den overlegent beste takløsningen. Ståltaket er lett å holde rent og legges ned helautomatisk. Bare hold på knappen på midtkonsollen og bakluken vippes opp og taket foldes bakover. Boxsterens tak er vesentlig raskere å legge ned, men i kulda skal en være litt varso. Plastbakruten blir nemlig stiv i kulda og vi må varme den før vi drister oss til å legge ned taket.

Bør kjøres åpne
Både Sten Erik og jeg hadde ventet at Mercedens ståltak skulle gi bedre støydemping, men det er faktisk Porschen som har minst vindstøy. Derimot hører du forbipasserende biler bedre og du hører også den sekssylindrede boxerne vel godt. Ved normal landeveiskjøring med taket på kunne vi godt tenke oss en litt lengre utveksling. Det er ingen tvil om at Mercedesen er den mest langbente av de to. Den trives godt og gir god komfort på E6-nordover.

Med taket nede forandrer Boxsteren helt karakter. Jeg har satt på vindskottet mellom hodestøttene for å beskytte mot trekken bakfra. Selv om det bare er 5 - 6 minusgrader, har trekken lett for å komme lurende og dra varmen ut av kroppen på en. Plutselig har motorlyden forandret karakter. Den litt masende sekseren høres nå mer potent og det er en fryd å tråkle seg opp gjennom gearene.

I bakkene opp mot Ringebufjellet blir SLKen borte. Boxsteren bare setter seg nedpå og skyver godt ut av svingene, mens Sten Erik jobber iherdig for å får fart på SLKen. Selv ikke med ASR (antispinnregulering) greier Mercedesen å overføre kraften fra den kompressormatede rekkefireren til den islagte veibanen.

Godt kledd
Da vi senere stopper, smiler Sten Erik like bredt som da vi møttes i morges. – Jeg hadde ikke sjans til å henge med i bakkene, men du verden for en herlig følelse det er å kjøre åpent. Når forstår jeg hvorfor du har vært så entusiastisk når det gjelder å kjøre åpen bil vinterstid. Det er jo ikke kaldt heller.

Vi har ikke akkurat tatt noen sjanser. Skikkelige pelsluer og tykke pledd sørger for at vi ikke fryser. Dessuten har begge bilene gode varmeapparat. I Boxsteren er det skikkelig lunt og godt.

Vi bytter bil og jeg finner meg til rette i SLKen. Det er nok å dumpe ned bak rattet for å merke at dette er to vidt forskjellige biler. Mens du i Boxsteren ikke ser noe til panseret og dessuten sitter langt frem i bilen, får du i SLKen først og fremst på grunn av det lange panseret, følelsen av sitte langt bak. Jeg sitter behagelig i begge bilene, men best i Boxsteren. SLK-setet mangler litt lårstøtte og sidestøtte til å fungere optimalt. Førermiljøet ellers er det ikke noe å si på. Det er ingen tvil om hvor Mercedes har hentet inspirasjon. Dette er klassiske greier.

Firer mot sekser
Rekkefireren går ikke like rolig som Boxsterens sekser, men vesentlig stillere. Når du kjører åpent blir det nesten litt for stille. Med taket på er motorlyden litt råere på høye turtall. Nå er den bare stille og dempet.

Vi legger kursen retning Enden og Folldal. På de lange åpne strekningene over fjellet trives SLKen. Motoren maler behagelig og uanstrengt. Og for et skyv, kompressormotoren gir et helt utrolig dreiemoment og er råsterk i femtegear. Her er det ikke behov for utidig bruk av gearspaken og det er like greit.

– Hei, driver du ap med meg eller, hører jeg plutselig over walkie-talkien. Det er Sten Erik som har fått prøvd Porschen på glatta. – Jeg som trodde SLKen var god, dette er jo helt utrolig. Det sitter ti reiser bedre og så lettkjørt da. Har du lagt merke til snerten i innsuget når du passerer 5.000 med åpent gass-spjeld? Og den gearkassa! Kattemyke skift med bare et lite trykk på en av knappene på rattet!

Mens Sten Erik storkoser seg bak snøføyka fra SLKen har jeg midt fulle hyre med å lose Mercedesen på den isete veien. Er jeg litt for hard med gassen kommer baken med en gang, og den kommer fort, selv med ASR! Det blir ikke bedre av at det i svingene er en lei tendens til understyring. Conti TS 770-dekkene virker rett og slett mye glattere enn Boxsterens Dunlop M2, men balansen i bilen har selvsagt også stor betydning. Boxsteren har motoren nesten over bakhjulene og selv om SLKen har motoren bak forakselen, ligger tyngdepunktet vesentlig lengre frem enn i Porschen.

Boxsteren imponerer
Vi tar en pause og ser litt på kartet. Da vi startet fra Spitsbergseter så det ut som det skulle bli snø, men været skifter raskt, i det ene øyeblikket er det blå himmel, i det neste svever lette snøfjon gjennom luften. Vi bestemmer oss for Tynset, Tolga, Holøydal, Os og Røros.

Vi diskuterer litt kjøreegenskaper før vi pakker pleddene rundt oss og koster videre. Sten Erik er overbegeistret for Boxsteren.

– Balansen er så nydelig, det er ikke bare det at den også sitter bedre enn SLKen, den gjemmer ingen ting. Du kan kjøre den helt på grensen og får tydelige signal om hvor den grensen går. Og skulle det slippe litt ut av en sving, er det bare å gå av gassen og så kan du balansere på grensen til bakhjulsslipp. Og så de bremsene da gitt, jeg er ikke sikker på at effekten er noe bedre enn i SLKen, men du verden hvor følsomt du kan behandle dem.

Sten Eriks begeistring for SLKen har falmet. Gearskiftet er råttent, clutchpedalen har lang vandring, styringen gjemmer alle de signalene du trenger når føret blir krevende, du har rett og slett ikke kontakt med veien. Etter at importøren fikk tilbake bilen, har de gått gjennom den og fant blant annet at det var en løs skrue i sjaltemekanismen for første- og andregear. Vi fikk også opplyst at clutchen var så godt som oppbrukt. Jeg fikk senere prøvekjøre en SLK 200 med Nokian dekk, en bil som er vesentlig snillere og selv om jeg fortsatt ikke er overbegeistret for gearskiftet, er det bedre enn på den 230 Kompressor vi her prøvekjører.

Automat, takk!
Jeg rigger meg til i Boxsteren og pakker pleddet godt rundt meg, men oppdager etter kort tid at jeg godt kan lette litt på antrekket. Mens det i SLKen trekker friskt ned bak setene og forover til fotrommet, er det så godt som vindstille nede i Boxsteren. Skal du kjøre åpent på kalde dager, bør du legge noe som stopper vinden bak setene i SLK. Selv om jeg ikke er begeistret for plexiglasset jeg ser i speilet i Boxsteren, er det bedre enn nettet Mercedes har hentet fram som vindskott. Det er effektivt, men ser billig ut.

Det er blitt mørkt når vi kommer til Tolga og vi legger kursen sydover. Himmelen er mørk og stjerneklar og boxersekseren maler trofast bak meg. Automatkassen er en drøm å betjene og når en kjører aktivt er det manuelt gearskift som gjelder. Og i dette tilfelle betyr manuelt at du bruker bryterne på rattet. Trykker du på oversiden av bryteren, skifter du opp. Vipper du bryteren ned eller trykker på undersiden, sjalter du ned. Selv med hansker fungerer gearskiftet eksemplarisk. To trykk ned før svingen, motoren bremser nydelig, to trykk opp etter svingen, du har behagelig akselerasjon med silkemyke gearskift på vei ut av svingen. Bedre kan det knapt bli. Dette er morsommere enn manuell gearing, men i byen lar du automatkassen jobbe selv.

Ned mot Holøydalen kommer snøen. Det laver ned samtidig som det føyker kraftig der veien ligger åpent. Jeg misunner ikke Sten Erik i SLKen samtidig som jeg fryder meg over hvor lettkjørt og presis Boxsteren er.

Mellom stjernene
Det spraker i walkie-talkien. – Hei, hører du meg, dette er fantastisk, ta en titt opp! Jeg gløtter opp mot himmelen og ser bare en vegg av snøflak som farer bakover. Det er slik jeg innbiller meg det er å kjøre mellom stjernene.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Forhåpentligvis litt lengre enn oss. Været blir stadig verre og det begynner etterhvert å bli dårlig sikt. Ved Sømådal tar vi til venstre mot Os. Det snør tettere, blåser hardere og vi ser stadig mindre. Jeg løfter side rutene for å skjerme mot de verste vindkulene fra siden. Og setter på lyset i kupéen for å se hvor mye snø jeg har fått i bilen. Overrasket konstaterer jeg at det helt tomt for snø. Mens SLKens interiør har en ikke så liten grad av nostalgi, har Porsche valgt et tvers gjennom nytt designspråk. Elegant og gjennomført ned til minste detalj. Instrumentene, med en stor turteller og et digitalt speedometer sentralt, er et lite stykke kunst i seg selv. Enkelt, elegant og funksjonelt.

I den siste svingen før Os er sikten plutselig null. Jeg hadde for et lite øyeblikk gatebelysningen i sikte, i neste øyeblikk er alt hvitt. Jeg bremser og stopper til snøkavet legger seg. Over walkien kommer det noen saftige gloser. Sten Erik ble like overrasket som meg. Problemet var at han var på vei inn i en sving han ikke visste eksisterte. – Det var som om frontruta plutselig med malt hvit og da sikten kom tilbake var jeg allerede midt i en sving. Jeg forsøkte å styre, men det gikk bare rett fram og med ASRen innkoblet fikk jeg heller ikke provosert fram noen overstyring. SLKen står trygt parkert i snøbrøyta. Det var andre som trengte hjelp denne kvelden og det tok tre timer før vi fikk Mercedesen på veien igjen, så godt som uskadd, men med motorrom og hjulhus fulle av snø.

Lett å bli lurt
Det som skulle bli en tidlig kveld, ble i stedet sen natt med en pizza i lobbyen på hotellet. Vi er begge slitne og Sten Erik er ikke spesielt fornøyd med at det var han som havnet i brøyta. Men vi har fått en opplevelse vi lever lenge på.

Neste dag er snøfri, det vil si; det snør ikke. Vi får tint bilene og kakket bort is og snø fra kvelden i forveien og setter kursen sydover. Det viser seg at det ikke er helt snøfritt. Vindkastene river kraftig i bilene og enkelte steder er snøfokket så kraftig at det er bare å finne frem andregear og lure seg frem. Plutselig er veien nemlig føket igjen og vi må helt over på venstre side for å komme gjennom.

Vinden har polert isen så den er superglatt og det hjelper ikke på festet at temperaturmåleren etterhvert kryper over på plussgrader. SLKen er ugrei og jeg føler meg usikker. Jeg følte meg faktisk sikrere da jeg i fjor vinter kjørte Pontiac TransAm på glatta. Sten Erik, som startet turen som super-SLK-entusiast, har kommet ned på jorda. – Det er skremmende hvor lett det er å bli lurt. Nå, etter å ha kjørt Boxster, er jeg ikke tvil. Skulle jeg kjøpe sportsbil for norske forhold er Boxsteren verdt hver krone i forhold til den billigere Mercedesen. Jeg er fortsatt fascinert av SLKens design og takløsning, men kjøreegenskapene og transmisjonen holder ikke mål. En som bare kjørte Mercedesen ville uten tvil blitt fornøyd med den. Den har karakter og sjarm nok til at en kan leve med de negative sidene. Men når en begynner å sammenligne, er det skremmende hvor langt etter Mercedes ligger. Jeg må innrømme at vi er ikke snille når vi bruker Boxster som målestokk. Bedre sportsbil skal du lete lenge etter, selv hvis vi tar med de som har tak. Den midtplasserte motoren gir perfekt balanse og gjør Boxster til en helårsbil. Er du ute etter topp kjøreegenskaper og maksimal kjøreopplevelse, er dette bilen.

Er du på jakt etter sommerbil med maksimal oppmerksomhetsverdi er SLKen et attraktivt valg, men glem det sportslige. SLKen vil faktisk tjene på å få femtrinns automatkasse selv om prisen øker med drøyt 40.000 kroner. Erfaringene fra Boxster-introduksjonen er at du godt kan spare 50.000 og velge Boxster med manuelt gearkasse.

Hvis du lurer på hvordan Boxsteren og SLKen plasserte seg på Sten Eriks poengskala med 10 som toppkarakter, ble det 10 - 4 i favør av Boxster. Den støtter jeg. Bedre roadster har jeg aldri kjørt! Men jeg skal innrømme at det blir spennende å stifte bekjentskap med BMW M Roadster når den kommer.

LES VIDERE:
- Priser og tekniske data

Powered by Labrador CMS