Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Monteverdi-samlingen
Foto: Jon Winding-Sørensen

Mellomlanding i Genève

Monteverdi er et sveitsisk bilmerke som satte klassiske spor etter seg. På vei fra ett museum til et annet ble deler av en stor samling parkert på Genève-utstillingen.

Publisert Sist oppdatert

I år hadde jeg lagt opp til å besøke to steder hvor det er lenge siden jeg har vært, i forbindelse med bilutstillingen i Genève. Det ene var Monteverdi-samlingen nær Basel. Det andre var det store sveitsiske transportmuseet i Luzern.

Derfor ble jeg litt forundret da jeg møtte en stor Monteverdi-stand på utstillingen – der har de vel ikke vært siden slutten av 70-tallet (bortsett fra en krampe på nitti-tallet)?

Så viser det seg at museet er stengt, og at samlingen skal til – nettopp – Luzern.

Men det betyr at mens det er ikkeno’ å se på hjemme hos Monteverdi, er det ikke noe å se på i Luzern heller – i hvert fall ikke av biler – for transportavdelingen er under heloverhaling og åpner ikke før i april.

Bomtur, men heldigvis før det ble noen tur.

Men jeg kunne likevel kose meg med gode minner i Genève da.

Peter Monteverdi var en ikke helt fattig sveitser med en ikke helt ubetydelig interesse for biler. Han kjørte litt løp og begynte å bygge sine egne racerbiler, MBM het de først – fra 1961.

Fast oppskrift
Etter hvert vokste ambisjonene, og han begynte å bygge biler under eget navn. Den første debuterte i Frankfurt for femti år siden og viste nøyaktig den oppskriften han fulgte mesteparten av sin bilbygger-karriere.

Han lagde et kompetent chassis, med sportsbil / grand touring egenskaper, puttet inn en stor Chrysler motor foran som drev bakhjulene, og sørget for et vellykket italiensk designer-arbeid på toppen.

Som regel var det Piero Frua i Torino som tegnet for ham, og han fikk bygget karosseriene i små serier på den andre siden av Alpene. De så stort sett ut som noe et sted mellom Maseratis og Ferraris Grand Turismo biler. Og var vel egentlig alltid elegante.

Merkverdigheter
Det var et par viktige unntak til regelen. Den ene var Hai fra 1970, bygget helt etter Lamborghini Miura-oppskrift, men karosseriet fikk en form som ikke imiterte noe som helst.

Den fikk en underlig avlegger så sent som i 1992. Da ville Peter Monteverdi (han døde i 1998) bygge en virkelig superbil igjen. Og han viste frem sin Hai 650 F1. En skikkelig flopp – ikke så den bra ut, ikke var det nok kapital bak, og Monteverdi-navnet skinte vel ikke slik det hadde gjort.

Men det andre unntaket fra GT-regelen var hans Safari fra 1976. Det var vel egentlig han som virkelig utviklet Range Rover-oppskriften og oppfant den virkelig potente luksus-off-roaderen.

De sto der alle sammen i Genève, mange av dem husker jeg fra baksiden av rattet i 70-årene, og Peter Monteverdi husker jeg som en fest å møte.

Så får det ikke hjelpe om turistruten må modifiseres.

Powered by Labrador CMS