Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail
Rolls-Royce Sweeptail

Rolls-Royce med vekt på hekken

Av og til er ikke bra, bra nok, selv ikke Rolls-bra holder alltid. Men kunden har alltid en mulighet, han kan bestille noe som er enda braere – som for eksempel en Sweepback-utgave.

Publisert Sist oppdatert

Hvis jeg sier Brooke Bailey, Pebbelz Da Model, Nicki Minaj pluss Khloe og Kim Kardashian, og spør om hva de har felles med den siste bilen Rolls-Royce har presentert, bør mange med en gang tenke «fake butts».

For allerede navnet forteller det når det gjelder Rollsen – kanskje ikke når det gjelder damene, selv om imaget de også har bygget opp er akkurat like tydelig som hos Sweeptail-modellen, som Rollsen heter.

Egentlig en Phantom – det så man tydelig forfra da bilen ble presentert på Bilenes ButoxBall på Villa d’Este sist helg.

Men fra siden, og bakfra så man at dette var noe helt annet. Sjelden har man sett en fastback som er såpass fast. Taklinjen flyter og flyter og flyter bakover, uten avbrudd og med sideruter som bare understreker den nye profilen.

Det er kanskje stygt å nevne det, men Maybach har vel faktisk vært inne på tanken tidligere med sin konsept-Exelero.

Her skal imidlertid inspirasjonen komme fra kunden, for dette er nemlig en kundebestilling – omfattende samling av båter – selv om jeg har vondt for å se for meg hva slags båter som inspirerer slikt som dette.

Det ble fortalt at designteamet faktisk jobbet i 6 måneder med leirmodeller før man kom frem til den endelige fasongen, og underveis så man blant annet på gamle mesterstykker som Park Wards Streamline Saloon på en Phantom II i 1934. Jeg skjønner egentlig ikke forbindelsen der heller.

Det jeg skjønner er en eier som visste hva han ville, og som fikk det som han ville – det skulle bare mangle, ubekreftet historie forteller at han betalte rundt 10 millioner pund for å få det som han ville.

Og noe av det han ville, som jeg syns er litt mer interessant, var å få vekk alt kludderet på innsiden. Knotter og brytere er fjernet fra dashbordet og gjemt bort, mange inne i hanskerommet.

Han har fått montert to spesialhylstre til laptopper rett bak hodene til fører og passasjer. Trykk på en (skjult) knapp, og pc-en sleides ut og kommer frem bak øret ditt, så du slipper å snu deg.

Du slipper også å snakke med dem i baksetet, for det finnes ikke mer. Der har du bagasjerom nummer to som er formet slik at det skal minne dem som kommer så langt om innsiden av de store Rollsene fra 20- og 30-årene.

Og det er selvfølgelig verdt å ta med seg at stålet i karosseriet nå er i aluminium, at kunden måtte vente fire år på å få det hele ferdig og at selve Rolls-grillen er frest ut av en eneste stor klump aluminium og er den største i historien. I hvert fall i den BMW-eide delen av Rolls-historien.

Men det jeg virkelig liker med denne bilen er navnet. Sweeptail er en tydelig henvisning til alt som hadde antydning av strømlinjer før krigen. «Swept tail» var et kjært begrep både på biler og fly.

Jeg vet ikke om Giles Taylor, designsjef hos Rolls-Royce, alltid syns det er like morsomt å betjene eksentriske kunder. Men Alex Innes elsker det. Det er nemlig det han blir betalt for.

Han er sjef for bedriftens skreddersømavdeling, Bespoke Design Manager, og har nok måttet oppfylle verre ønsker enn dette.

Powered by Labrador CMS