Prøvekjørt: VW T-Roc

Hva er dette?
T-Roc er siste tilskudd på SUV-stammen til Volkswagen – en del av en stor SUV-offensiv fra det tyske merket. I Europa kan vi jo nevne den relativt nye Tiguan og en aldrende Touareg klar for utskiftning neste år. Året etter der skal en enda mindre SUV enn T-Roc også komme – og i USA har VW for sikkerhets skyld lansert Atlas også, en syv-seter som ikke egner seg for Europa.

Som om ikke det er nok; VWs store elektriske planer på MEB/I.D.-plattformen inneholder også en SUV eller to – på veien innen 2021.

Men T-Roc, da – navnet er ikke tilfeldig, for alle europeiske SUV-er fra VW skal begynne med T. Og «Roc» hinter nok til et tydelig skifte blant VWs kundegruppe. For i løpet av høsten avvikler nemlig VW produksjonen av Scirocco. Det er neppe tilfeldig at «roc»-en i Scirocco er med over til T-Roc.

VW selv prøver nemlig å posisjonere T-Roc som en «sporty SUV». På en veldig søkt graf hvor ene aksen er «flerbruksbil» og «sportsbil», og den andre aksen er «asfaltbil» og «off-roader» (ja, jeg vet …) har VW plassert T-Roc langt ute mot «sportsbil» og «off-roader».

Ja, det er en knallhard selvmotsigelse. Selv om det finnes SUV-modeller som er morsom å kjøre – Porsche Macan og Alfa Romeo Stelvio for å nevne et par gode eksempler – kan de neppe sies å være særlig gode «off-roadere» i tillegg.

Det er bare en måte å finne ut av sportsbilpåstandene på: Kjøre bilen.

På veien
Det er tre motorer som er tilgjengelig i T-Roc fra lansering, men bare to av dem var på plass til prøvekjøring: 190-hesters bensin eller 150-hesters diesel – begge 2-litere, begge med firehjulsdrift og DSG-automatgir. Innstegsmodellen er en 1-liters 115-hesters bensinmotor.

Vi begynner i bensinvarianten. Inntrykket etter kvarter på motorveien er i hvert fall bra. Bilen har adaptivt understell (ikke mange, om noen, andre kan levere dette i denne klassen), som i komfort-innstilling gjør motorveikjøringen på portugisiske veier veldig komfortabel.

Støynivået er imponerende lavt for en slik bil, og 190-hesters bensinmotor er mer enn nok til denne bilen. Faktisk vil jeg tro 1,5-literen med 150 hestekrefter blir et veldig godt valg når den dukker opp.

Men vi må over på landeveien for å kjenne på disse såkalte sportsbil-tendensene VW skryter av. Før vi kommer så langt har vi byttet bil til en diesel-utgave. Det er merkbar forskjell mellom de to motorene. Selv om VWs dieselmotor går ganske fint, er det ikke vanskelig å høre hva som sitter under panseret selv i moderate hastigheter og turtall.

Denne 150-hesters dieselmotoren blir ca. 40.000 kroner billigere enn den kommende 190-dieselen. Jeg ville glemt 190-hesters diesel, og heller brukt pengene på litt utstyr. 150 hester er sterkt nok.

Diesel-bilen vår har ikke aktivt understell, og når svingene kommer tett er det tydelig hvor fjasete dette «sportsbil»-snakket er. Rattet er nok koblet til hjulene på ett eller annet vis, men styrefølelsen er som å tre tråden i synålen med polvotter på: Totalt uten finfølelse.

Det krenger ikke så voldsomt mye, faktisk ligger den greit på veien til å være en kompakt-SUV, men sammenlignet med en Golf faller den helt gjennom.

Sats heller på komfort-kortet, VW. Det kommer dere mye lenger med.

Les også: Jon Winding-Sørensens inntrykk av T-Roc etter avdukingen

Interiør
Vi hopper inn i en sennepsgul T-Roc, og eksteriørfargen tas igjen i dashbordet. Det lyser opp et interiør som blir veldig grått og trist ellers – og med overraskende mengder hardplast.

Faktisk er hele dashbordet i skikkelig billig hardplast – slik man forventer av billige koreanske biler. Her må jeg ærlig si jeg forventet litt flottere materialbruk. I den portugisiske høstsola skinner det voldsomt i den billige plasten, og det gir et inntrykk av at hele bilen er bygget på ekstremsparebudsjett.

Og dette er en bil som fort kan koste 450.000 kroner!

Et par ting trekker dog opp. Instrumentene er digitale, og har en helt annen grafikk enn Golf og Passat byr på i sine Active Info Displays. Det er en fordel. For der de to større modellene har instrumentskjermer som er overlesset og overdesignet, er T-Rocs instrumenter ryddige og rett frem – og kan vise kart i skikkelig fullskjerm, slik jeg bare har sett Jaguar og Land Rover gjøre tidligere.

Pussig nok kan man ikke få kartvisning i både instrumentskjerm og multimedieskjerm.

Apropos multimedieskjerm: Den største tilgjengelige skjermen her er 8-tommeren, og ikke 9-tommeren fra Golf. Det er bra. 8-tommeren byr nemlig på skikkelig volumhjul, og ikke touch-knapper.

Den største multimediepakka koster 10.000 kroner, men vi har jo allerede spart 40.000 ved å velge 150-hesters diesel foran 190, så hvorfor ikke … (Det var det med å handle på salg, da – for da «sparer man jo penger»)

Konklusjon
Alt i alt virker det som om VW har tatt en litt kynisk holdning til T-Roc-utviklingen. Her skal en SUV lages så raskt og billig som mulig, fordi et SUV-hungrig europeisk marked skriker etter kompakte, høye biler.

Med deler man finner i hyllene rundt forbi Wolfsburg kombinert med et relativt stilig ytre, har de nok klart å bygge en bil som selger i mange tusen eksemplarer (bare i Norge forventes noen tusen i året!), selv om fargeklattene i interiøret ikke klarer maskere den billige plasten.

T-Roc er helt ordinær å kjøre, og det adaptive understellet fungerer bra – men jeg sitter med en følelse av at dette er mer stil enn substans.

Som et PS: Det er flere som har lurt på om det planlegges en T-Roc med elektrifisert drivlinje. Til det er svaret nei. Neste Golf kommer riktignok som ladbar hybrid også, men bortsett fra det fokuserer VW all elektrisk innsats på den kommende MEB-plattformen.