På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren
På vei gjennom Trøndelag
Faksimile fra boken av Stein Arne Sæther og Dan Ågren

Glimt fra veikanter

Utrolig hva en biltur fra Dovrefjell til Smalåsen kan resultere i. 320 meningsfylte sider med tekst og bilder mellom stive permer, for eksempel.

Publisert Sist oppdatert

I 2005 kom «På ville veier» ut. En bok av Stein Arne Sæther, journalist, og Dan Ågren, fotograf – begge med sterk tilknytning til Adresseavisen.

Det er nok «Adressa» vi kan takke for at det ble en så gøyal bok – det hele startet nemlig med en serie artikler i den avisen.

Suksessen var egentlig garantert, men det var ikke garantert at suksessen skulle føre til enda en bok. Det gjorde den imidlertid.

«På nye ville veier» kom ut i 2008 – og var fremdeles en reportasjesamling som var satt sammen etter innfallsmetoden. En bråte reportasjer som satte fokus på ting vi vanligvis ikke ser eller opplever når vi fyker avgårde fra et sted til et annet.

(Hvis noen har et eksemplar av den siste boken som de kunne tenke seg å bli kvitt, send en melding, så skal jeg komme med et godt tilbud for å erstatte den jeg en gang lånte bort).

Nå skal jeg ikke si at det ikke var samlende temaer i de forrige bøkene. En lang gjennomgang av fremdeles eksisterende melkeramper eller neon-reklamer eller falleferdige garasjers hemmeligheter eller blåmalte fjøsdører, satte tematiske preg på de første bøkene.

Men det er først nå vi får en forholdsvis streng geografisk tråd å følge.

For nå er nemlig deres tredje bok her.

På vei gjennom Trøndelag, heter den. Og der er det E6 som vi følger ganske strengt. Fra fylkesgrensen mot Oppland til fylkesgrensen mot Nordland. Men heldigvis, en og annen avstikker her også.

Tilsynelatende er opplegget det samme som før, en gammel, Volvo-gul Volvo av 140-serien som man kjører rundt med i passende, bedagelig tempo.

Men allerede der har det skjedd en endring. De forrige bøkene ble overkjørt med en 142 fra 1971, men i denne nye boken er det en enda eldre, 1970-modell, og noe enda større, en 145, som hjelper våre fortellere gjennom hele strekningen, og med korte avstikkere inn på biter av den gamle riksvei 50.

Det er utrolig, men selv om det er de samme øynene som ser og de samme ørene som lytter som forrige gang, er dette nytt stoff, nye betraktinger, nye mennesker, nye merkelige fenomener hele veien. Også for de av oss som har lest de gamle bøkene.

De var i Levanger forrige gang også, da fortalte de om Inger Sitter-designet mosaikk på utsiden av et kontorbygg der, og om et gammelt Hydro-veikart de fant på en lokal bensinstasjon.

Denne gang møter vi en utrolig samler som ikke bare har gården full av DKW-relaterte totaktere, men også et veritabelt radiomuseum.

Disse to som reiser sammen med termos og matpakke og som er på evig jakt etter kilometersteiner, gamle veiskilt og rester av ekte kioskmat, banker på tilfeldige dører og får frem de underligste historier.

Vel og bra – veldig bra faktisk – å kjøre med NAFs veibok som indikasjon på hva som befinner seg langs veien, men dersom man kjører den strekningen som beskrives her, er det denne boken som bør rettlede deg.

Du får kanskje ikke til akkurat det samme som det som beskrives her. Innføring i Skotthyll av den lokale Skotthyllklubben i Lundamo er kanskje ikke tilgjengelig for alle, eller å drive isskjæring på Buvatnet med gammel issag, er i det minste klimabetinget.

Men du får for eksempel beskjed om hvor verdens minste collage-museum ligger – du hadde aldri sett det der du fyker over Skauma hvis du ikke hadde fått en klar anvisning på hvor du måtte bremse opp og svinge inn.

Og det er helt åpenbart at Vuddu Valley, tuftet på tradisjonsrike Kortman lysfabrikk, vil bli besøkt neste gang jeg er i nærheten av Rognlan.

Poenget er at de to som skriver og fotograferer er så nysgjerrige at de klarer å lage noe spennende / underholdende / interessant av selv en grunnmur etter en for lengst revet veikant-kiosk. Og ti snorrette rekker med bjørketrær får plutselig sin helt egne historie.

Jeg vil påstå at dersom man er glad i å kjøre bil, vil man bli glad i denne boken.

Det er riktignok ikke alle som kjører korte eller lange turer som tillater seg alle de turmessige digresjonene som disse to får med seg.

Men jeg tror at alle som kjører langt sitter og drømmer om hva de vil kunne finne bak den lukkede døren, eller hva slags underlige folk de ville kunne møte i et hjørne på neste underlige kafe.

Her har du en nydelig bok som forteller deg hvilke gleder du kan oppleve ved ganske enkelt å stanse litt oftere og kanskje åpne seg litt mer for det som måtte åpenbare seg da.

Og dersom du ikke får det til selv, har du i hvert fall denne boken.

(Og, som sagt, hvis noen der ute har «På enda villere veier …)

På vei gjennom Trøndelag. Veikanthistorier langs E6
av Stein Arne Sæther (tekst) og Dan Ågren (foto)

  • ISBN 9788283050592
  • Antall sider: 320, over 600 fotos, vel 90 reportasjer
  • Format: 21,7 x 28,3 cm
  • Utgitt av Museumsforlaget A/S
  • Pris kr. 420,- (veil).
Powered by Labrador CMS