Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8 og Lexus LS

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Audi A8

Et definisjonsspørsmål

Hva er egentlig luksus? Tyskland og Japan ser tydeligvis på ordet med litt forskjellige øyne.

Publisert Sist oppdatert

Først publisert i Bil 7-2018.

Ja, hva er egentlig luksus? Ifølge ordboka er det noe som er «vellevnet», har «overdrevet prakt», eller viser «overdrevet forbruk». Men i bilsammenheng – hva betyr egentlig det? Vellevnet er man når man har råd til en bil i prisklassen som disse to. Overdrevet forbruk kan man også kalle det når man velger å legge mellom halvannen og to millioner kroner på bordet.

Men overdrevet prakt? Her mister jeg Audien i hvert fall – for den er ikke særlig spesiell å se på. Kule baklykter, med et hint av siste generasjon Saab 9-5, men det stopper liksom der. Og interiøret? Ved første øyekast en slags Ron Dennis-aktig ryddighet ­– den tidligere McLaren-bossen var nærmest besatt av at alt skulle være sterilt og rent.

Selv luftedysene i dashbordet skjules når de ikke er i bruk.

Origami-interiør
Så setter jeg meg inn i Lexusen, og her kan jeg helt klart finne definisjonen på både prakt og forbruk. For det å bruke nesten 150.000 kroner på Kiriko/Origami-interiøret, det kan ikke annet annet enn å kalles overdådig.

Er det lekkert? Å, gjett om det er. Håndbrettede stoffstykker og elementer i slipt glass fyller dørsidene – stofftrekket går helt ned i dørlommene, hvor ingen noen gang ser det.

Det er tydelig at Lexus og Audi har to helt forskjellige definisjoner på hva som er luksus, og i korte trekk kan det oppsummeres med at Audi foretrekker å vise frem teknologi, gadgets og funksjoner; mens Lexus rett og slett vil gi lounge-følelsen til alle ombord.

Slike biler kan i grove trekk ses på to måter: Fra synspunktet til dem bak rattet og fra dem i høyre baksete.

Bak rattet
Som nevnt er førsteinntrykket av Audien sterilt. Det er store flater, skarpe linjer og lite action. I hvert fall helt til man starter bilen. Med ett våkner tre store skjermer til live. En instrumentskjerm foran rattet, en hovedskjerm på dashbordet, og en sekundærskjerm under der igjen.

Instrumentskjermen fungerer på akkurat samme måte som vi er vant med fra Audis såkalte «Virtual Cockpit», men med litt annen grafikk på de virtuelle instrumenttavlene. Audi insisterer fortsatt på å ha to runde klokker til å vise informasjon – i en bil som skal fremheve merkets ypperste teknologi, hadde det ikke vært artig med noen skikkelig futuristiske design? Har Audi gått seg litt vill i en slags tradisjonsfuturistisk holdning?

Store grep har de i hvert fall tatt med MMI – Audis multimediesystem. Borte er det velkjente scrollehjulet i midtkonsollen, nå er det touch som gjelder. De fleste funksjoner som tidligere hadde knapp, er nå plassert på skjerm. Både primærskjermen og sekundærskjermen er berøringsvennlige, og for å gjøre overgangen fra knapper så smidig som mulig, har Audi lagt inn fysiske tilbakemeldinger.

Harde trykk
Disse tar form av klikkelyd og en liten vibrasjon i skjermen, slik at man skal få følelsen av å ha trykket en knapp. Problemet er bare at skjermen krever såpass harde trykk at det ikke blir naturlig for alle som er vant med moderne smarttelefoner. Klassisk sveiping opp, ned og til sidene krever derimot bare fjærlette berøringer. Forstå det den som kan.

Menystrukturen er i all hovedsak oversiktlig, selv om undermenyene har i overkant stor skriftstørrelse – og vekslingen mellom den øvre og nedre skjermen er smart gjort. Skal du taste inn tekst – for eksempel i navigasjonen – gjør du det på den nedre skjermen, som er enklere å nå med fingrene.

Materialkvaliteten i A8 er naturligvis god – men jeg er ikke sikker på om den tar noen særlige steg fra forrige A8.

Smidig
Som sjåfør vil det kanskje være A8s smidighet man først legger merke til. 5,3 meter bil manøvreres lekende lett takket være bakhjulsstyringen som kan legge hele 5° vinkel på bakhjulene. Det er ganske mye, og gjør at svingradiusen på en A8L er bedre enn en A6.

Ute på veien føles Audien mye lettere enn Lexusen – noe den også er. Forskjellen mellom komfort- og sportsmodiene kan merkes, men det blir aldri ukomfortabelt. Likevel; det er ikke alle ujevnheter som filtreres ut, og jeg tror en S-klasse-eier vil føle seg mer isolert fra omverdenen.

Pluss får Audi for en kvikk og effektiv V6-bensin. Godt med krefter og hurtig girkasse kler bilen veldig godt.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

LES VIDERE:

- Del 2

- Vårt valg

- Testdata og poeng

OBS!

Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

Powered by Labrador CMS