Maradonas annerledes bil

For alt jeg vet har det vært skrevet bøker om Maradona og Ferrarier. To slike folke-eide ikon-myter blir det skrevet tjukke bøker om, så sikkert også om kombinasjonen av disse to.

Bare den historien om den svarte Ferrarien Maradona ønsket å gi til manageren sin etter VM i 1986, og Ferrari som nektet å selge biler i svart, og om hvordan Napoli-sjefen Corrado Ferlaino gikk imellom og fikset det hele, er jo verdt et helt kapittel.

Og så er det noen merkelige historier om Maradona som selv kjørte rundt i en kølsvart F40 mens bilen fremdeles var en hemmelighet og man ikke var kommet lenger enn til å planlegge produksjonen av den hos Ferrari.

Dette er bare noen av Maradona/Ferrari-historiene jeg ikke kommer til å bruke mye tid på, og jeg blir egentlig også ganske søvnig når en sliten Testarossa går for tre ganger normal pris fordi den en eller annen gang skal ha tilhørt Maradona.

Men hvis du søker på Maradona og bilene hans får du opp ganske mange andre også. Chevrolet Camaro, Rolls-Royce Ghost, BMW i8 (god smak), Porsche 914 – sågar en Fiat 128 hjemme i Argentina.

Men hva jeg ikke fikk opp da jeg søkte, er det kjøretøyet som fascinerer meg mest.

Bakgrunnen er at helten hadde en æres-trenerrolle i en klubb i Emiratene som skulle spille en vennskapskamp mot Dinamo Brest – en klubb i Hviterusslands hovedstad Minsk.

Planleggingen endte med at Maradona ble fløyet til Minsk, paraderte rundt banen i en meget spesiell bil, deltok i en pressekonferanse og overvar en førstedivisjonskamp.

Så utrolig stort var dette for klubben at sist helg arrangerte de en minneutstilling for ham på Brestky Stadium i forbindelse med kampen mot Neman Grodno (som Minsk-klubben vant 3-1).

Men så var det bilen Maradona ble kjørt rundt i:

Mange avisbilder fortalte i bildeteksten at han ble kjørt rundt i et russisk militærkjæretøy – sågar en tank ble det sagt.

Sannheten er at det var en Hunta Overcomer. En ganske spenstig terreng/amfibiebil produsert i Hviterussland.

Vi snakker egentlig om et ganske forsiktig kjøretøy i forhold til noen av de superpansrede kjør-overalt-for-plutokrater bilene vi har sett fra Russland. Her er det en 120-hesters 2-liters dieselmotor som drar en firehjulsdrevet – på VELDIG schvææære hjul – glassfiberkarossert 7-seter.

Hjulene kan også drive bilen frem gjennom vann, og det er muligheter for å drive en propell bak der også.

Det hele veier 2300 kg før du fyller den opp. Kapasiteten er 1000 kg, pluss hengervekt på 1500 kg.

Dekktrykket kan varieres og du kan komme helt ned på 0,15 kg/cm² slik at skadene på naturen holdes i sjakk.

Toppfarten er beskjeden, 70 km/t, men det holdt på fotballstadion den dagen. Og målene er 450 x 250 x 265 cm på 310 cm akselavstand. Den klatrer gjerne 40 grader, og hindringer på 60 cm kjører du bare rett over.

Dette var hans one-off bil som selvfølgelig bør med i alle Maradonas&hansbiler-historiebøker.

Men så til det største mysteriet. Hvordan i all verden fikk jeg greie på dette, sammen med, åpenbart, detaljer om en underholdningsretning jeg aldri vært spesielt interessert i?

Jeg har en yngre kompis som derimot er interessert. Såpass interessert at han tilhører ikke fanbasen til noen engelsk klubb – det blir for banalt. Derimot er han ihuga Dinamo Brest-type.

Han fortalte meg alt dette, pluss om den nydelig finta med at da korona for alvor begynte å bite i mars, fikk alle tilhengerne tilbud om å bli med på alle kampene fremover.

For et antall hviterussiske rubler, tilsvarende 300 kroner omtrent, fikk du hengt opp et trynebilde av deg selv på en av de mange utstillingsdokkene som står utplassert på stadion.

Det gir virtuell tilstedeværelse en helt ny betydning.

Som takk for informasjonen har jeg lært meg navnet på Artem Milevskiy utenat.

Spør ikke meg, sjekk på nettet.