Renault kunst på Champs-Elysèes
Cesar: Alvorlig motorfeil
Renault kunst på Champs-Elysèes
Cecars Facel Vega 1962
Renault kunst på Champs-Elysèes
Cecars Facel Vega 1962
Renault kunst på Champs-Elysèes
Murex: Renault 103, 1967
Renault kunst på Champs-Elysèes
Arman: Vegg av blokker
Renault kunst på Champs-Elysèes
Arman: Forskjermer
Renault kunst på Champs-Elysèes
Arman: Frontlys
Renault kunst på Champs-Elysèes
Arman: Pakninger
Renault kunst på Champs-Elysèes
Arman: Renault 16 panser
Renault kunst på Champs-Elysèes
Erro: Klassisk i bil
Renault kunst på Champs-Elysèes
Erro: Klassisk i bil
Renault kunst på Champs-Elysèes
Erro: Klassisk i bil
Renault kunst på Champs-Elysèes
Erro: Vannpumper
Renault kunst på Champs-Elysèes
Tinguely: Fabrikk
Renault kunst på Champs-Elysèes
Tinguely: Hjul
Renault kunst på Champs-Elysèes
Tinguely: Mobile

Renault og kunsten

I flere år har Renault tjuvstartet bilutstillinger med å forhåndsvise prototyper i utstillingslokalene på Champs-Elysées. Men nå, fem dager før Paris-utstillingen åpner, var verken Nepta eller Twingo 2 der. Derimot et praktfullt utvalg av Renaults moderne kunst.

Publisert Sist oppdatert

Daimler-Benz har lenge vært flinke til å samle moderne kunst, også før det ble hetende Daimlerchrysler. De har til og med sitt eget galleri i Berlin, der man kan se den delen av samlingen som ikke er lånt ut til en eller annen spesiell utstilling et sted i verden.

Egentlig synes jeg Renaults samlinger er enda bedre – deres felt strekker seg også over mange epoker, men hun som har ansvaret for den moderne delen, Ann Hindy, gjør en førsteklasses jobb. Her kjøpes det ikke bare inn de etablerte, men unge folk blir invitert til å jobbe med materiale eller tema fra Renaults virksomheter.

Problemet hennes er at hun ikke i samme grad som sine kolleger hos Mercedes får vist frem samlingene. Stort sett henger de i Renaults egne anlegg, eller står i magasiner. Hun har bare hatt to store utstillinger de siste årene, en i Tokyo i 2003 og en i Mexico i 2005.

Vi kan vel kanskje ikke kalle den hun har på Champs-Elysees i disse dagene for en stor utstilling. Men den er helt klart både spennende og representativ.

Velkjente navn som Cesar og Jean Tinguley blandes med folk som Erró (egentlig Gudmundur Gudmundson fra Olafsvik på Island) og amerikanske Adine Sagalyn. Og midt blant installasjoner og malerierfant vi også en rekke nydelige fotografier tatt av Renaults husfotograf i 30-årene, Robert Doisneau.

Som man vil se av snapshotene mine, er det biltema gjennom det hele, enten helt konkret som en samling panser eller en vegg bygget opp av støpte motordeler, eller mer abstrakt som malerier av oppløste motordeler eller gamle mesteres temaer plassert i moderne biler.

Det er vel dessverre slik at de av dere som skal besøke bilutstillingen i Paris, kanskje ikke bruker særlig tid på andre ting. Synd, i så fall, det er masse spennende på utsiden av de store hallene ved Porte Versailles.

Ganske mye moro på innsiden av de store hallene ved Avenue President Wilson også, forresten. For da jeg stakk innom det nyåpnede moderne museet i Paris for å se på Frezys kjempemaleri av Citroën-logoen, hang ikke den der lenger. Derimot møtte jeg Arman igjen, her med en skulptur som besto av skjermer fra en 1967 Renault – Murex kalte han verket.

Og midt utpå gulvet sto en typisk Cesar. En bil som var sendt gjennom skrot-pressen. Men akkurat denne, ca 40 år gammel, burde være av spesiell interesse for Lars Mytting som har skrevet årets store roman, Hestekrefter. Boken handlet om en Facel Vega drøm, omslaget var prydet av en Facel, og hva het Cesars skulptur? Jo, nettopp: Facel Vega 1962.

Powered by Labrador CMS