Minitest: Daihatsu Copen

Den er uten sammenligning testens minste og mest upraktiske bil, men også den aller morsomste. Det er testlaget enige om. Selv sammen med andre småbiler fremstår den japanske modellen som knøttliten og sjarmerende, og mange tenker på Donald Duck første gang de møter den.

Bilen er en ren fornøyelse, vi kan ikke se en eneste praktisk grunn til å kjøpe den. Bortsett da fra smilet den fremkaller, både på egne og andres lepper, og det skal man ikke kimse av.

Ren sportsbil

Copen er eneste bil i testen som kan kalles en ren sportsbil. 14 liter (!!) bagasjeplass med taket nede taler sitt tydelige språk, men du kan jo alltids gjøre som Ernesto Bugatti i sin tid foreslo – teipe en tannbørste til gearspaken. Vi slet med et setebelte som hadde en plundret festeanordning, og som hadde tendens til å legge seg over halsen når denne ikke fungerte som den skulle.

Med ”et hjul i hvert hjørne får du en herlig gokart-følelse i Copen. Du trenger ikke kjøre fort for å oppnå fartsfølelsen, for den korte bakkeklaringen i kombinasjon med direkte styring og gearskift, kompenserer for hastighet.

På tross av testens minste motor, fremstår Copen som potent og sportslig. Det skyldes en vekt som er 260 kg under nærmeste konkurrent og over 500 kg under den tyngste.

Lykkeligst som liten

Er du over 190 cm får du problemer med å kjøre lukket, og toppen av frontruta gjør det i tillegg vanskelig å få med seg trafikkskilt og annen viktig informasjon langs veien. Men mindre personer finner seg svært godt til rette i et sporty og spartansk interiør med testens kanskje beste sportsseter.

Dersom prislappen hadde vært kr 199.000, hadde vi spådd Copen en svært lys fremtid. Å betale femti tusen mer for et leketøy helt ribbet for praktiske egenskaper, blir nok i meste laget for de fleste. I første halvår ble det i følge data fra OFV registrert 7 nye Copen i Norge. Det plasserte modellen på en delt 20. plass med BMW Z4 på den norske cabriolet-toppen

TILBAKE TIL HOVEDARTIKKEL