-
Møller Bil Jessheim:
Volkswagen Nybilselger
-
Møller Bil Oslo Vest:
Produksjonsleder
-
RSA Bil Kristiansand:
Bilmekaniker/tekniker - RSA BIL Kristiansand
-
RSA Bil Fredrikstad:
Bilmekaniker/tekniker - RSA BIL Fredrikstad
-
Verkstedflyt AS:
Salg og Markedsansvarlig
-
Elektro Partner:
Servicetekniker
-
Bilia Outlet Trondheim:
Operativ Plassjef, Bilia Outlet Trondheim
-
RSA:
Garanti- og reklamasjonsbehandler
-
Snap Drive Åsane:
Mekaniker
-
If Skadeforsikring:
Innkjøpsansvarlig
-
Werksta Norge:
Verkstedleder for Werksta Hadeland
-
Werksta Norge:
Verkstedleder for Werksta Grorud
-
RSA Bil Oslo:
Bilmekaniker/PKK-kontrollør - BYD Oslo
-
Tromsø Billakkering AS:
Bilskadereparatør
-
Bilplaneten AS:
Mekaniker / Teknisk leder
-
Snap Drive Bergen:
Mekaniker
-
Viking Kontroll AS:
Teknisk kontrollør
-
Busland:
Oppretter / lakkerer til bussverksted på Ski
-
Bilia Skøyen:
Servicemarkedssjef, Bilia Skøyen
-
Møller Bil Bergen:
Nyttekjøretøyselger
Mercedes selger unna arvesølvet
Mercedes bygde til sammen 17 eksemplarer av sin supersportsbil C111. På tross av at kjøpere sto i kø med åpne sjekkhefter, ble ikke en eneste en solgt. Nå blir det endring på det.
For noen år siden solgte Mercedes det de fremdeles kan kalle «verdens dyreste bil». De hentet ett av totalt to eksemplarer av den hårete 300 SLR. En 300 SL som hadde tatt for mye tran.
Den gikk for €135 millioner på en auksjon.
De antyder også hvor mye de regner med å få for den ene C111 som skal selges i Paris rett over nyttår. Bilen skal selges hos Sotheby’s og på hjemmesiden deres står det «Verdi; over € 25.000.000».
Det er med andre ord langt fra den summen og til ny verdensrekord, men så er jo denne bilene bare en av de til sammen 13 som fremdeles finnes.
Kjøperen er imidlertid garantert eksklusivitet – med i denne dealen er en avtale med Mercedes-Benz om at de ikke skal selge den neste C111 før om 25 år.
C111 er egentlig mer enn en bilmodell. Det er betegnelsen for et stort utviklingsprogram som startet seint på seksti-tallet og ble avsluttet med den siste i 1978.
Da hadde de vært gjennom Wankelmotorer (bilen som skal selges har en fire skivers Wankelmotor på 350 hk), dieselmotorer og turbomatede V8 motorer. De hadde forsøkt en rekke forskjellige aerodynamiske løsninger (men du var aldri i tvil om at det dreide seg om en C111), og de utviklet nye hjuloppheng på denne bilen. Multi-link akslene kom derfra.
Flere av bilene ble tatt med ned til Nardo i Sør Italia for å sette verdensrekorder. Det ble dessuten bygget noen rene rekordbiler, men siden de var sølvfarget og ikke brukte den karakteristiske C111-oransj fargen, ble de aldri anerkjent som «ekte».
En av de første som ble bygd ble forresten destruert ved kollisjonstester – så alvorlig tok Mercedes dette arbeidet i starten.
Men selv om mange potensielle kunder fikk anledning til å studere bilen og prøve den, var det ingen som forsvant ut av fabrikken.
Riktignok ble det tent et håp blant entusiastene da Mercedes begynte å leke seg med C112-serien på Frankfurtutstillingen i 1991. Da var det snakk om å bygge en serie med sentralmontert 6 liters V12 motor.
700 reservasjoner med depositum raste inn, men prosjektet ble droppet og pengene returnert.
Et eller annet sted har NRK et praktfullt opptak av sjefsingeniøren, Rudolf Uhlenhaut, som tok oss med noen runder på Hockenheim Ring i en av disse bilene. 250 km/t på langsiden var imponerende den gangen.
Den som nå skal selges er utvilsomt ekte, det ser man av historikken som følger med.
Dette er de tredje C111 som ble bygget. Monteringen startet i Sindelfingen i mars 1970 – og den ble klar til Geneveutstillingen året etter.
Drivlinjen med M 950-motoren ble bygget i Untertürkheim i april – motoren var riktignok ikke helt klar før i august - og det tok en måned å fullføre karosseriet på verkstedet i Rastatt. Derfra kom bilen tilbake til Untertürkheim den 25. mai.
Slik kan den nye eieren sitte og følge bilens historie helt til den ble registrert S-Y 6200 i september 1975.
Den har vært utstilt i design-avdelingen på Museet i Stuttgart fra 2006 helt til den ble hentet i 2024 for å bli gjort kjørbar igjen. Det var Klassik senteret i Fellbach som gjorde den jobben, og sendte den rett til Pebble Beach på høsten.
Det var kanskje der han som byr høyest fikk se den for første gang «og har aldri glemt den siden» slik at vi kan få en dramatisk tårevåt historie når salget er over den 3. februar.
Pengene som kommer inn skal gå til drift- og vedlikehold av museet lover arvingene.