Vi er alle individualister

Først publisert i Bil nr 12-2010.
Heldigvis har ikke finanskrisen tatt livet av all kreativitet i bilbransjen.
Mini Countryman og Nissan Juke er typiske biler for den som liker å vise at man dytter litt på rammene og gjerne er villig til å legge noen ekstra kroner på bordet for å stå frem som individualister.
Litt penger å rutte med bør man også ha tilgjengelig, for om man skal bruke det klassiske, men noe kjedelige, «mye bil for pengene», er dette helt feil retning å bevege seg i.
Legg også i bunnen at for prisen av disse to bilene, kan du velge en stasjonsvogn med mengder av plass. Men dette er biler for den som liker at bil er noe mer enn bare praktisk transport.
Begge bilene kan leveres med firehjulstrekk, selv om bare Mini har det av de to bilene i denne testen. Juke leveres med drift på fire bare i kombinasjon med den sterkeste motoren. Da kan du til gjengjeld velge mellom manuell eller CVT girkasse.
Sport og spill
Joda – det finnes mer fornuftige utgaver av disse bilene. Begge bilene er mer raske enn sportslige, nesten 200 hester under panseret gir utrolig skyv. Men bilenes liksom-SUV-karakter gjør at de er så høyreiste at det nødvendigvis går ut over kjøreegenskapene.
Likevel er det Minien som helt klart kommer best ut av svingene, dens sportslighet starter på mange måter omtrent der Juke slutter.
Rett frem er de imidlertid noen seriøse lommeraketter. 182 hester i 1,6-literen i Countryman Clubman S og 190 hester i Nissan Juke er ganske spektakulært, og ikke minst viser det tydelig at ting skjer på bensinmotorfronten. Karakteristikken på motorene er imidlertid litt ulik.
Til tross for at Countryman mangler noen hester i forhold til Nissan, føles den litt mer fleksibel og anvendelig. For å få ut den virkelige toppeffekten i Juke må du ikke slippe gassen. Her får du nemlig en liten overraskelse når turtallet passerer 6900 omdreininger, og den er verdt å vente på – men vær klar med girspaken, for her treffer du turtallssperren ganske raskt.
Turbolyden er mer fremtredende hos Nissan, det er faktisk litt skuffende at man ikke har latt Minien låte litt mer når man vil fremstå som sportslig.

Forskjellen når det kommer til styrefølelse er svært tydelig. Juke er lett på rattet og kontakten med underlaget er ikke i nærheten av hva du forventer og ønsker deg. Riktignok hjelper det å trykke på knappen det står Sport på, men noen revolusjon blir det ikke. Styringen blir mer kort enn direkte.
Hos Mini fortsetter man å imponere stort når det gjelder styring. Det er tydelig at BMW har brukt sine kunnskaper også når det gjelder en bil som primært trekker på forhjulene.
Konstruksjonsfeil

Vi skriver året 2010, og det må være lov å si at det må være en konstruksjonsfeil når Nissan har bygget en bil der det ikke er mulig å regulere rattet i lengderetningen.
Kall det gjerne et i-landsproblem, men i vårt testteam var det ikke en eneste som virkelig klarte å finne riktig sittestilling. Det fremstår som komplett uforståelig når så mye annet inne i Juke virker godt gjennomtenkt.
Setene til Nissan er nemlig bra, faktisk bedre enn i Minien. Riktignok er ikke sitteputene av de lengste, men sidestøtten er bra.
Du føler at du sitter godt, problemet er bare at når setet står der det bør, når jeg ikke frem til rattet slik jeg ønsker. Aktiv kjøring er nemlig vanskelig å kombinere med fingertuppstyring.

LES VIDERE:
- Del 2
- Konklusjon
- Testvurdering og poeng Mini Cooper S Countryman
- Testvurdering og poeng Nissan Juke