Porsche er veldig aktive når det gjelder å ha vareopptelling i magasinene sine for tiden.

Det er ikke lengde siden de gravde frem en 917-konseptbil som faktisk ble bygget i 1970, og som har vært gjemt bort siden da.

Dagens relikvie er ikke like gammel. Det er fire år siden Porsche-ledelsen ba smartingene i utviklingssenteret i Weissach om å bygge den ultimate Boxster.

Det tok ikke lang tid å bestemme seg for hva man skulle gå for av arvegods-inspirasjon, og derfor ble navnet veldig snart 981 Bergspyder. 

981 er typenummeret på tredje generasjon Boxster/Cayman, og med Bergspyder tenkte man på 909 Bergspyder.

Det var litt av en bil.

I 1966 og 1967 hadde Porsche hatt stor suksess med sine forskjellige bakkeløpsbiler, Bergspyder-versjoner av 910, 907 og 908. Men så kom det en artikkel i italienske Autosprint om at nå hadde Ferrari sin 212E klar. En ekstremt lettvekts bakkeløp-spesial.

Dermed satte Ferdinand Piëch i gang med noe enda mer ekstremt. Et plastskall så lett at du kunne se gjennom det, og 2-liters 771-motoren, flat åtter med 275 hk. 385 kg var nesten i letteste laget. Førerne foretrakk 910-versjonen, selv om den var ett år eldre

Ferrari vant alle løpene de deltok i det året, så hvorfor PR-folkene hos Porsche fremhever 909 når de nå endelig skal vise frem 981-utgaven er ikke lett å forstå.

For det eneste de har felles er vel egentlig fargene: hvit med smarte innslag av grønt.

Men det kunne du finne på 910 også, og i Porsche- og museums-sammenheng er den en enda mer betydelig modell.

Ikke minst fordi museet har nettopp gjenopprettet en 910/8 Bergspyder som kjørte sitt siste løp i 1967. Så ble den tappet for alle væsker og plassert i arkivet.

Denne har chassisnummer 031 og var Gerhard Mitters favoritt blant de fabrikkbilene han brukte for å bli Europeisk bakkemester i 1967.

Den var ikke like lett som 909-modellen. Men med mindre enn 450 kg og den samme 275-hesters motoren som 909 fikk, er også dette en bil med ekstremt forhold mellom hester og kilo.

Et av Piëchs lettvekts-tricks var for eksempel å droppe alternator. Den strømmen man trengte på en kjapp bakkesprint kom fra et sølv/oksyd batteri som var full-ladet foran hvert løp. Det var nok strøm der til også å betjene horn og retningsvisere – obligatorisk krav for disse bilene.

981 Bergspyder er jo ikke i nærheten av det som var essensen i konkurransebilene: lav vekt. Selv med all avmagringen som 981-bilen er blitt utsatt for, for å komme i Bergspyder-stand, tipper den skalaen på 1099 kg.

Da har man fjernet passasjeravdelingen og montert inn førersete og dashbord fra en 918.  Over passasjersetet er det strukket et stoff (som skal minne om 1954 356 Speedster!), mens dørhåndtak og annet overflødig er fjernet.

Man har lagt inn en 393-hesters Cayman GT4-motor og er da nede på 2,8 kg/hk. 910 hadde 1,6, mens på 909 fikk Piëch presset det ned til 1,4.

Da snakker vi ikke bare alvor, vi snakker også null til hundre på under tre – og da måtte man skifte gir selv! (981 Bergspyder trenger fire sekunder, selv med dobbelclutch-transmisjon!)

981 var ment på ramme alvor, men da den sto der ferdig begynte man å tvile på at den var lovlig på alle markeder, og noen mente at den ville ha negativ innflytelse på det vanlige Cayman/Boxster-salget.

Den sto i et inngangsparti på Weissach lenge, før den ble møllkulet. Men i forbindelse med bakkeløpet i Gaisberg tidligere i sommer ble den vist frem for publikum for første gang.