Norsk bildesigner på startstreken

Vi snakket med Sætre da han la de siste linjene på sin Masteroppgave. Da sto han i Renaults store, ombygde designavdeling og bygde modell av den bilen han hadde tegnet til Master-avslutningen på høyskolen i Pforzheim.

Selv om vi fikk se mye av det han hadde gjort før, fremtidsinteriør for Opel, Le Mans-preget sportsbil for Porsche og andre spennende ting, var han fullstendig østers når det gjaldt eksamen og hva han jobbet frem hos Renault.

Så ble modellen tatt med fra Paris til Pforzheim, jeg fikk se de første bildene og min umiddelbare reaksjon var Espace møter Trezor.

Det var noe med Renaults tradisjonsrike pioner-SUV og den siste eventyrlige konseptbilen fra Renault som jeg så for meg i Sætres eksamensoppgave.

To kallenavn
Han gir meg den komplimenten at jeg er ikke SÅ langt på jordet. «Da jeg jobbet med den hos Renault fikk prosjektet to kallenavn. Enten ‘4-seter Trezor’ eller ‘Stasjonsvognen med sentralmotor’», forteller han.

Han forklarer at utgangspunktet var egentlig «et forsøk på å flytte Espacens markedsposisjon oppover. Men at jeg samtidig måtte ha fokus på å skyve hjulene skikkelig ut i alle hjørner for å maksimere den innvendige plassen.

«Den første måneden gikk faktisk med til å gjøre en skikkelig monovolum-bil. Men så var det en av de barka designerne der som sa: – Det er ingen som bryr seg om en van, Erik. Lag den lav og brei. Dette er din eksamensoppgave, og det blir sannsynligvis din siste mulighet til å lage noe virkelig vilt og ekstremt».

Standardspørsmålet er hva det er han ikke er fornøyd med.

Bugatti-inspirert?
«Masse jeg kunne gjort bedre. Særlig fordi den første måneden egentlig ble litt bortkastet. Det er vel hekken jeg er mest fornøyd med. Fronten ble kanskje litt for konvensjonell, og karosserisidene kunne jeg nok også gjort enda litt mer levende. Men alt i alt – det er ikke noe jeg skammer meg over her».

Og selv syns jeg det er en veldig morsom finte, den smale falsen han har over taket, kall det gjerne en liten finne. For meg er det en referanse til noen av de mest ekstreme karosseriene som Jean Bugatti tegnet for fars biler i 30-årene.

Men Erik Sætre føyer til at «sluttresultatet er nok blitt litt mer ‘bilaktig’ enn jeg opprinnelig hadde tenkt meg. Det hadde vært morsomt, ser jeg nå, hvis jeg hadde våget å holde meg tettere opp til en mer arkitektur / strukturert form ... men slik ble det altså ikke».

På vei mot fremtiden
Det er da jeg ser frem til hva den nærmeste fremtiden kan bringe. Han har nemlig sagt ja til en jobb der det absolutt ser ut som om det går an å tenke litt annerledes.

Det står fremdeles noen formaliteter igjen, men selv er han ganske klar på hva det blir og at det blir et studio hvor det gjøres mange annerledes ting og hvor han regner med å få lov til å tenke ganske fritt.

«Kanskje også kombinere både eksteriør og interiør» håper han – det er med andre ord fremdeles noe bil-aktig vi snakker om.

Men inntil vi kan fortelle hvordan fremtiden hans ser ut, kan du i hvert fall se hvordan en av de beste Masteroppgavene i Pforzheim ser ut, og du får også noen glimt av modellen mens han jobber med den.