Visjoner fra Infiniti

Nå har vi vært gjennom denne motoren tidligere, og tilsynelatende har Infiniti fortalt oss lite mer enn sist.

Men for det første har de ikke presisert volumet – de sier bare den kombinerer ytelsen fra en hi-performance to-liter med dreiemomentet fra en diesel.

Og så forteller de at det de jobber mot er: 200 kW (litt over 270 hk) og 390 Nm. Men uten et ord om turtallet.

Nå har jeg ikke sjekket i noen tabeller for å sammenligne, men jeg husker da BMW kom med sin Twin Turbo 2,0-liters firer for noen år siden (2011?), leverte den 180 kW og 350 Nm.

Jeg ser med andre ord ikke så voldsomt dramatisk bedring over fem år, med mindre vi snakker om overlegne forbruksverdier og radikalt redusert utslipp.

Men, som sagt, dette var ikke akkurat stedet å prøve å være verdensmester på kranglete motorteknologi. De forteller sikkert mer når den tid kommer, og den er definert som på plass i markedet i 2018.

I hva?

Det sa de heller ikke noe om, men det kan jo bli neste produksjons QX 50 siden det var det konseptet de hadde tatt med seg for å ha noe å vise frem i Paris (den heter jommen Sport Inspiration Concept også).

Den hadde nok vært innom designstudioet etter at den ble vist i Beijing for et halvt år siden, for noen små retusjer var gjort (sa de som hadde greie på slikt og fortalte bl.a. om 22-tommere i stedet for 21).

Infiniti får til noe Lexus ikke klarer. I hvert fall de litt større karosseriene fra Nissan-datteren har et unikt preg av flytende metall som har stivnet, ganske vellykket underveis. Derfor var det ekstra vellykket at sølvfargen fra Beijing var erstattet med en mattgrå.

Alfonso Albeisa, en av mine favoritter, har et eget grep der, samtidig som han er såpass forsiktig at det er sjelden det blir for mye av noe som helst.

Den linjen som starter ved lyktene foran og trekker bakover, til langt bak på bakdøren, viser litt av det jeg mener. Albeisa vet når nok er nok, og ved at han lar linjen stoppe der, lar han bakhjulene og hoftene snakke sitt eget, ganske kraftfulle og dynamiske språk.

Han gjør også noe som blir mer og mer vanlig – egentlig lever ikke designen før bilen er fyrt opp.

Akkurat som en mobiltelefon ser helt død ut inntil den slås på, blir stadig flere biler utstyrt med ganske mange lysende dekorasjoner utenpå. Ikke bare i fronten, som her, men hele veien rundt.

Vellykket, og sikkert en og annen produksjonsplan

(For ordens skyld: 4.600 x 1.900 (ingen speil!) x 1.650 mm på 2.800 mm akselavstand. Og en bakkeklaring på 230 mm.)