1977: Rover 3500

Rover er en av de bilfabrikkene som vi i stor grad kunne sette ansikter på. Brødrene Wilks satte et like personlig preg på denne bedriften som for eksempel Issigonis gjorde på Austin/Morris. Det var deres klare idé, og erfaringer fra bondelivet, som for eksempel fikk satt Land Rover ut i livet. Det var de som satte i gang arbeidet med gassturbiner, som endte med en hederlig deltakelse på Le Mans. Og det var de som insisterte på forhjulsdrift allerede i begynnelsen av 1960-årene (men der tapte de).

Publisert

Han har aldri innrømmet det, og i den andre enden er diskresjon en selvfølge, men det må ha vært en del Pininfarina input her. Det går ikke bare an å rappe slike Ferrari-toner og bygge dem inn i en fire-dørs limousine. Da må man ha Ferrari-linjer i blodet. Samarbeide mellom Rover/Bache og Pininfarina hadde ikke vært ukjent tidligere.

Men det er for så vidt det samme. Bilen var så vellykket at selv om det skjedde mange mekaniske modifikasjoner, andre motorer i tillegg, for eksempel, og selv om det skjedde mye med utstyr og materialer, er dette en av de få karosserifasonger som har klart seg uten noen form for facelift gjennom sin karriere. Og den varte helt til den Roy Axe-bestyrte Rover 800 dukket opp i Paris i 1986.

Egentlig er dette en litt trist Årets Bil. Den var nemlig den siste rene engelske bilen som har fått denne betegnelsen.

Stort bilde fra Rover 3500 brosjyre 1977

Powered by Labrador CMS