Satos dummeste smell

Han var av en eller annen grunn påmeldt til siste helgs historiske Grand Prix i en Lotus 49B. Og ikke hvilken som helst 49B. Med denne bilen ble Graham Hill verdensmester i 1968, og det var denne bilen Emerson Fittipaldi F1-debuterte med i 1970.

Under kvalifiseringen klarte han å miste kontrollen over biler nede i Swimmingpool-området og klarte å krasje såpass solid at det ikke ble noe mer løp på denne kombinasjonen den helgen. Og det sier en del, disse historiske Grand Prix folkene pleier ikke la seg stoppe av at et hjørne eller to blir revet av.

Mark Stretton vant for øvrig dette løpet i en Tyrrell P34, med en Lotus 72/R6 og en Surtees TS16 på de neste plassene. I motsetning til helgens Monaco-forestilling var det for øvrig faktisk flere tilløp til racing ved denne anledningen.

Ellers går det stygt ut over de historiske Formel-bilene for tiden. En av tidenes store engelskmenn, Spencer Flack – han fløy sine historiske fly like hensynsløst som han kjørte sine fantastiske racerbiler – døde i vinter da han knuste sin ex-Joachim Bonnier BRM P51 under et løp i Australia. Men nå sier Flacks familie at om ikke Spencer kan repareres, så skal i hvert fall bilen være på hjul igjen før året er omme.

Og på Silverstone slo Cooper T71, med Alan Baillie om bord, rundt tre ganger da en mye saktere bil snurret rett foran. Bilen ble egentlig bygget for kjempestore Bob Gerard som jeg i sin tid fikk masse Bristol-hjelp av. Derfor er akkurat denne Cooperen av spesiell interesse. ”Bilen er ikke i særlig god form sier Baillie, ”ikke jeg heller forresten. Men vi er begge på gang igjen snart”.