Groovy Ford

Hvem som solgte mest i syttiårene, visste vi på forhånd. Eller for å si det på en annen måte, sekstiårene svingte det meget heftigere av, som vi snart skal se, akkurat det decenniet krever mikroskop. Mens 70-årene er ganske greie.

Publisert Sist oppdatert

Nå forteller ikke Fords 15 prosent annet enn at de var de fremste blant de fremste. Ut fra dette tallet kan du for eksempel ikke se at de faktisk hadde førsteplassen hele dette tiåret. Ikke en eneste gang lot de noen gå forbi seg. Riktignok var det tett i 1974 – da tallene endelig var telt opp, og telt opp en gang til - endte Ford 198 personbiler foran Opel og Opel lå 208 biler foran VW. Tett i tet var ikke fornavnet en gang på det året.

Det har muligens ikke noe med saken å gjøre at den gangen hadde Ford, med direktør Finn Owren i spissen, for et vanvittig korps av muntre selgere, forholdsvis bestyrt av PR-sjef Gunnar Holm, de mest utrolige julebord. Men at folk var glade og gjorde de mest vanvittige ting og hadde noen representasjonsregninger jeg nødig ville sett i dag, har selvfølgelig ikke noe med en enestående salgsinnsats å gjøre? Jeg skal vel heller ikke antyde at det at vi begynte å starte bladene våre på denne tiden, hadde noe som helst med Fords julebord, eller andre, tilsvarende arrangementer å gjøre?

Men alene på toppen i 10 år på rad (det ble nesten 20 – det var først i 1988 de begynte å snuble) må jo skyldes noe, og ikke bare gode og riktige produkter. De gutta gikk på Spring-Step såler og var klare til å selge hva som helst.

Ikke for det, Opels 12 prosent var også atskillig over det de byr på i dag. I det hele tatt var det en annen stemning blant de amerikanske filialene den gang enn det er i dag. Det var sannsynligvis ikke alt for mange retningslinjer fra prinsipalene dersom man bare leverte. I dag, sier vittige sjeler, sendes det bunker av brukt toalettpapir til hovedkontorene fordi filialene må sende kopi av alt de gjør.

I hvert fall er bildet snudd på hodet. Der Ford hadde 15% finner vi VW i dag. Og Toyota har passert Opels 13 prosent. Verken Opel eller Ford er riktignok nede på de 5 prosent Toyota kunne vise den gang, men noen overbevisende 9-prosenter, som VW representerte da, har de heller ikke.

Akkurat dette burde kunne bli grunnlag for en doktorgrad en gang. Hva er det som sørger for disse endringene, produktene, distribusjonen, sosio-demografiske fenomener, internasjonale trender, valuta eller hva?

Personlig er jeg sikker på at Fords gode stemning solgte, men det jeg ikke husker er: kom den alvorlige stemningen før eller etter at det begynte å rase?

Det får jeg nok aldri svar på.

BILGENIET:
Uten å anstrenge deg alt for meget burde du greie navnet på i hvert fall 10 forskjellige Ford-modeller som satte farge på salgsstatistikken i 70 årene.

Powered by Labrador CMS