Lucio Dalla

Sting

Stolen Car med Sting

Jeg innbilte meg lenge at den bilen Gordon Matthew Thomas Summer fortalte at han så elegant hadde rappa i Stolen Car (han hadde gjort det med en ståltråd og kortsluttet tenningen) var en Bristol, for det måtte vel være en bil eldre enn den 2003-datoen han slapp denne sangen, trodde jeg.

Publisert Sist oppdatert

Sting er nemlig også en av den store skare meget diskrete Bristol-eiere i Storbritannia, og der han snakker om lukten av lær og en poor mann i en rich manns bil som drømmer seg inn i rollen som bedriftsleder, avviser jo ikke akkurat Bristol-fantasiene.

Men så har det seg sånn da at etter at han utga denne som en singel (finnes den på noe album tro? Er det noen ”Best of Sting”, med denne romantiske balladen på?) så kom den i en Batson-Doc-Will.I.Am Remix, som egentlig var enda bedre.

Ikke bare hadde den litt tekst-tillegg for rapperen, men det var denne som ble videoen, der Sting viser meget gode danseferdigheter også – ikke helt Michael Jackson riktignok, men gode.

Videoen avslørte imidlertid at dette slett ikke er noen Bristol. Vi kan vel til nød godta en moderne BMW, for det er førkrigs-BMW 328 som la grunnlaget for Bristols biler. Men hvis han virkelig klarte å knekke den med en ståltråd og kobling, er han meget bedre til å stjele biler enn det jeg er.

VIDEO:

Se Sting fremføre låten live fra New York 2004: http://www.youtube.com/watch?v=4RUOy-9f6Qw

Intervista con l’avvocato med Lucio Dalla

Lucio Dalla må være blant de mest kreative blant musikkskapere. Går du inn på siden hans og trykker på ”diskografi blir du spurt om du vil ha skivene fra 60-årene, 70, 80, 90 eller det nåværende ti-året.

Pop, jazzaktige greier (han har en scat-sang som går langt uttapå Louis Armstrongs) og langt innpå det klassiske. Hans meget ferske ”Tosca, Amore disperato har samlet til sammen 350.000 tilhørere det siste året, og han har regissert sin egen forestilling som ble vist på Wexford Opera Festival i Irland i sommer.

Men for å finne hans virkelige motorskive må vi helt tilbake til 1976. Den het ganske enkelt ”Automobili og det nydelige omslaget, med noe som så ut som en Alfa Romeo P3 eller 2,3 Monza omgitt av noen fjerne figurer (Mekanikere? Tilskuere? Fører og beundrere?) er et jeg gjerne skulle hatt på veggen i stort format.

Egentlig er det tull å foreslå bare et nummer fra denne platen. Her er det typisk Dalla og typisk bil hele veien. Mille Miglia forekommer i to forskjellige utgaver, han forteller om Nuvolari i et nummer, han gir oss bilen om 25 år: ”Il motore del 2000”.

Men hvis jeg MÅ (og det er jo mine julekalenderregler dette her) vil jeg velge ”Intervista con l’avvocato”. Mesterlig både vokalt og musikalsk er dette blitt et intervju med ”advokaten”, med andre ord Fiat-sjef Giovanni Agnelli, der Dalla både får bruk for kommunisten i seg, sin kjærlighet til bil og motstrebende beundring for Italias største industrialist, og han gjør til og med bruk av sin alt for sjeldne tekstløse synging.

Og de av dere som ikke helt får tak i teksten vil temmelig sikkert ha stor glede av musikken allikevel. Men ikke vent dere noen italiensk sviske-pop. Dette er ikke bare enkelt.

VIDEO:

I mangel av denne låten anbefaler vi å se Lucio Dalla live med Luciano Pavarotti i et opptak fra 1992 selv om det nok er i en noe annen gate: http://www.youtube.com/watch?v=W-8CNslGOPc

Powered by Labrador CMS